DOK:3
Odd Tandberg - SANDBLÅST (monterutstilling)
Odd Tandberg - SANDBLÅST (monterutstilling)
12. NOVEMBER - 31. MARS
Skulpturarena öst har den glede av å presentere en dokumentasjonsutstilling over Odd Tandbergs skulptur og utsmykking i sandblåst betong.
Odd Tandberg (f. 1924) er billedhogger, maler og grafiker og står bak over 50 offentlige utsmykkinger. En av de tidlige utsmykkingene han har gjort er inngangspartiet til Carl Berner t-banestasjon. Begge inngangene, på hver sin side av Grenseveien, er beriket med sandblåste relieffer av kunstneren. Disse sto ferdig til åpningen av t-banestasjonen i 1966.
Presentasjonen vil vise dokumentasjon av et utvalg av hans betongarbeider gjennom foto, avisutklipp, skisser, modeller og materialprøver. Utstillingen presenteres i 8 store vindusmontre ved inngangen til t-banestasjonens vrimlehall, som en forlengelse av utsmykkingene ved inngangspartiet.
Dette er den tredje i rekken av dokomentasjonsutstillinger I DOK-serien som presenteres i montrene på Carl Berner t-banestasjon.
Odd Tandberg (f. 1924) er billedhogger, maler og grafiker og står bak over 50 offentlige utsmykkinger. En av de tidlige utsmykkingene han har gjort er inngangspartiet til Carl Berner t-banestasjon. Begge inngangene, på hver sin side av Grenseveien, er beriket med sandblåste relieffer av kunstneren. Disse sto ferdig til åpningen av t-banestasjonen i 1966.
Presentasjonen vil vise dokumentasjon av et utvalg av hans betongarbeider gjennom foto, avisutklipp, skisser, modeller og materialprøver. Utstillingen presenteres i 8 store vindusmontre ved inngangen til t-banestasjonens vrimlehall, som en forlengelse av utsmykkingene ved inngangspartiet.
Dette er den tredje i rekken av dokomentasjonsutstillinger I DOK-serien som presenteres i montrene på Carl Berner t-banestasjon.
ODD TANDBERG
Tekst av Trine Tandberg. Basert på bl.a. utdrag fra Trine Tandbergs masteroppgave: Meggison, Trine Tandberg, 2009. Prosess og struktur: integrerte utsmykninger av Odd Tandberg Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
-
Odd Tandberg er født 16. april 1924 i Oslo og vokste opp på Bjølsen og nedre Eiker i Buskerud. I 1941 begynte han på Bjarne Engebrets malerskole, hvor han gikk et halvt år. Videre studerte han ved Statens håndverks og kunstindustriskole fra 1942 til 1945, og ved Statens Kunstakademi fra 1945 til 1946. I 1946 reiste han til København for å studere ved Det kongelige danske Kunstakademi, hvor han også traff sin framtidige kone Elen Mathilde (Numme) Grøn-Hansen (1921-2010). Allerede i 1945, samme året som han begynt på Statens Kunstakademi i Oslo, solgte Tandberg sitt første bilde på Høstutstillingen til arkitekt Per Sunde; maleriet Pike med fløyte (1945).
Odd og Numme reiste mye i perioden 1946 – 56. Allerede høsten 1946 dro de på sin første studietur til Paris. Våren 1948 reiste de tilbake til Paris og deltok i kretsen rundt Galerie Denise René. I perioden 1952 - 56 reiste de gjentatte ganger til Malaga, hvor de var bosatt i lengre perioder av gangen. De deltok også i 1955 i et kunstnerfellesskap i Povoa da Varzim i Portugal. Når de ikke var på reiser hadde de fast tilholdssted i Nummes barndomshjem i Ås. Numme, som også hadde kunstfaglig bakgrunn, var en viktig sparringspartner for Odd gjennom hele hans kunstneriske virke, og hun var også deltagende i enkelte av hans arbeider.
Odd Tandberg er maler, grafiker og billedhugger og står bak over 50 offentlige utsmykninger. Han har arbeidet med flere forskjellig teknikker og media gjennom hele sin karriere, og listen over verk er lang. Innen grafikk omfattes serigrafi og metalltrykk, han har laget materialarbeider, optisk kunst, kinetikk, skulpturer og relieffer. Han arbeidet i stor grad parallelt med ulike kunstdisipliner, og erfaringer fra ett fagområde ble brukt i utforskingen av andre fagområder. Han er en pioner innen non-figurativ malerkunst i Norge etter 2. verdenskrig og er en av få norske kunstnere som regner seg selv om konkretist, og som konsekvent har holdt seg til det konkrete formspråket gjennom hele sin karriere. Begreper konkret kunst stammer fra Theo Van Doesburg (1883 – 1931) («Manifest sur l’art concret»), og viser til at motivene ikke er ment å representere noe annet enn seg selv, og altså ikke er abstraksjoner av andre kjente motiv. Det første konkrete maleriet solgte Tandberg til arkitekt Otto Torgersen på Høstutstillingen i 1950. Torgersen var medeier i firmaet Pran & Torgersen A/S. Salget av dette maleriet skulle få stor betydning for kunstneren.
Sitt første utsmykningsoppdrag fikk Tandberg i 1950 hvor han sammen med Gunnar S. Gundersen, Geir Grung og Sverre Fehn dekorerte innfartsveiene til Oslo i forbindelse med Oslo bys jubileum.
Først i 1957 fikk han imidlertid sitt første mer permanente utsmykningsoppdrag, relieffer i Naturbetong til det nye regjeringsbygget (Høyblokka) tegnet av Erling Viksjø. Det var Otto Torgersen som sørget for at Tandberg kom i kontakten med arkitekt Erling Viksjø. Viksjø ønsket å gi noen unge kunstnere oppdraget å dekorere det nye Regjeringsbygget, og Torgersen anbefalte Tandberg å ta kontakt med ham.
På 1950-tallet var integrerte utsmykninger i betong et nytt fenomen her i Norge. Arkitekt Erling Viksjø var en banebryter i denne sammenheng. Han var opptatt av at en bygnings utseende skulle reflektere byggets konstruksjon. Han så det estetiske potensialet i bruk av betong på nye måter, og mente materialet kunne brukes til å integrere kunst og arkitektur. Viksjø hadde sammen med Sverre Jystad utviklet en metode hvor tilslagsmateriale av små stein ble støpt i betongen og senere sandblåst eller hakket slik at steinen blir eksponert. Kunstnerne utformet her såkalte integrerte utsmykninger hvor mønstre basert på relieffet, ulik farge på betongen og ulikt tilslagsmateriale var en del av selve byggverket.
Integrering av utsmykninger i arkitekturen innebærer at kunstneren er med under hele eller deler av byggeprosessen, helst allerede mens byggeprosjektet befant seg på tegnebrettet. Verket utformes spesielt for den aktuelle bygningen. Et annet kriterium er at det er utført i samme materialer som bygningen for øvrig, eventuelt i et beslektet materiale slik at kunsten og arkitekturen fremstår som en helhet. Utsmykningen skal også være integrert del av bygningen.
Det gode samarbeidet mellom arkitekt Viksjø og Tandberg betød mye for kunstneren. Dette var en tid da det ikke var noen selvfølge at arkitekt og kunstner samarbeidet om utsmykninger. Mange kunstnere og arkitekter var direkte motstandere av en slik form for samarbeid. Viksjø og Tandberg hadde imidlertid mange sammenfallende tanker og ideer, og utviklet en form for samarbeid og forståelse som var fruktbar for videreutviklingen av denne type utsmykninger.
Metoder for utsmykninger i betong
Tandbergs betongutsmykninger kan deles inn i fire hovedgrupper etter metode: naturbetong, metallbetong, conglo og hvit betong. Det er kun naturbetong som er et innarbeidet begrep, de tre øvrige har litt skiftende betegnelser.
Naturbetong
Materialet naturbetong ble utviklet av arkitekt Erling Viksjø og ingeniør Sverre Jystad i forbindelse med oppføringen av det nye Regjeringsbygget på slutten av 1950-tallet. Alle vegger av naturbetong ble støpt på selve byggeplassen, og støpemassen besto av en blanding av sement, vann og tilslagsmateriale, det vil si materiale i form av stein eller pukk som ble brukt som fyllmasse. Under høyt trykk ble det så presset inn en sementsuppe som la seg mellom steinene i forskalingen. Når betongen hadde satt seg ble forskalingen tatt av, og betongen børstet og sandblåst så steinene ble eksponert. Naturbetongen er mest synlig som et fasademateriale, men det er viktig å huske på at det var et byggemateriale som ble brukt i bærende konstruksjoner.
Sandblåst naturbetong var en særnorsk nyvinning innen teknikk og materiale for kunstneriske utsmykning av veggflater. Viksjø sammenlignet sandblåseapparatet med blyanten eller gravérnålen. Ved hjelp av sandblåsing kunne det skapes en variert overflatestruktur, enten i regelmessige mønstre ved hjelp av sjablonger eller ved frihånd, som kunne utnyttes estetisk. Kunstneren Carl Nesjar (f. 1920) sammenlignet sandblåsingen av naturbetongen med det å gravere eller etse kobberplaten når man lager kobberstikk eller akvatint: “Å sandblåse en eller annen form for tegning i betongveggen vil nemlig si å ’gravere’ linjer og flater i selve veggen ved å få bort mer eller mindre av veggens uberørte jevne overflate.” Dette er en dekkende beskrivelse for utførelsen av utsmykningene i Regjeringsbyggets høyblokk eller på Y-blokkens fasade. Her ble virkningene skapt ved hjelp av kontrastene mellom de sandblåste feltene med blottlagte steiner og de feltene som ble stående urørte.
Tandberg hadde en annen holdning til bruken av sandblåst naturbetong som kunstnerisk virkemiddel. Han var opptatt av virkningen ulike materialer hadde i kunstnerisk sammenheng. På begynnelsen av 1960-tallet begynte han å bygge opp maleriene sine så de fikk en plastisk virkning, og han begynte å eksperimentere med relieffer, først i papir og papp, senere i andre materialer. Erfaringene han høstet gjennom disse forsøkene overførte han etter hvert til betongen. Odd Tandberg sandblåste alle naturbetongutsmykningene selv.
Congloteknikk
Congloteknikken ble utviklet i forbindelse med oppføringen av Norsk Hydros administrasjonsbygg i 1959/60. Conglo betegner disse platene som ble laget av naturstein og betong, og der steinenes snittflate beholdt sin opprinnelige form og farge. Eksperimentene startet ved Viksjøs landsted i Larvik. Rullesteiner som skulle brukes i platene ble først samlet sammen på øyene i Viksfjorden utenfor Larvik. Natursteinen ble så lagt for hånd ned i en kasseformet forskaling etter utvalgte mønstre, og forskalingen ble fylt med en betongsuppe. Forskalingen ble tilpasset ønsket form og størrelse på betongplaten. Da betongblokken hadde hardnet, etter ca. 1 uke, ble den delt på langs slik at hver betongblokk ga to plater. Platene ble så pusset og polert før de ble fraktet til de respektive byggeplassene der de ble montert på vegg, gulv eller i en mur etter et mønster som Tandberg hadde skissert opp. Tandberg brukte congloplatene i utsmykningene som dekorerer administrasjonsbyggene til Norsk Hydro, Standard Telefon- og Kabelfabrikk og Elektrokemisk i Oslo samt Lillehammer kino og kunstsamling tegnet av Viksjø.
Metallbetong
I forbindelse med prosjekteringen av Elkemhuset ble det, etter ønske fra oppdragsgiver om at bygget skulle gjenspeile industrien til Elektrokemisk A/S, bestemt at naturbetongen skulle tilsettes ferrosilisium i stedet for stein. Ferrosilisium er en legering av silisiummetall og jern. For å skille naturbetong tilsatt ferrosilisium (FeSi) fra den opprinnelige naturbetongen ble den kalt metallbetong. Metallbetong er kort sagt betongplater med hvit eller grå sement og med tilslagsmaterialet av ferrosilisium i singelstørrelse. Disse platene ble bare brukt i utsmykningene til Elkemhuset og Nordseter Fjellkirke (1964) ved Lillehammer. Motivene ble sandblåst og malt på platene som ble polert der hvor felter av ferrosilisium skulle tre tydeligere fram.
Hvit betong
I tillegg til de ovennevnte metodene for støping av betong valgte Odd Tandberg ved et par
anledninger, å bruke det han kaller “hvit betong” (Brage-Frams administrasjonsbygning i 1968/71 og Stavanger nye svømmehall i 1969) . Hvit betong er Tandbergs betegnelse på den vanlige betongen som var tilsatt hvit sement. Til forskjell fra naturbetongen, der forskalingen ble satt opp av håndverkere fra A/S Naturbetong, satte Tandberg selv opp forskalingene for utsmykningene i hvit betong. Denne betongen har ikke like stort indre trykk som naturbetongen, så forskalingen kunne være av et lettere materiale. Tandberg satte opp forskaling av forsterket lerret og treverk. På denne måten var det mulig å skape mykere og mer organiske former enn ved bruk av naturbetong. Tandberg foretok selv sandblåsingen av naturbetongen
Eksempler på Tandbergs betongutsmykninger
Regjeringsbygget, Oslo (1957/58)
Etter 2. verdenskrig fikk arkitekt Erling Viksjø oppgaven å tegne det nye regjeringskvartalet. Prosjektet besto av den såkalte høyblokken, Y-blokken og en lavblokk langs Grubbegata. Det første byggetrinnet var Regjeringskvartalets høyblokk, også kalt Regjeringsbygget (1946-59). Y-blokken kom opp på 1970-tallet, mens lavblokken aldri ble bygget. Regjeringsbygget, en skivebygning på 15 etasjer, ble oppført i armert betong med rasterfasade i naturbetong. Bygningen har en inntrukket første etasje og hviler på bærende søyler. Da bygningen ble oppført hadde den en gjennomkjøring som senere ble innbygget og brukt som resepsjon. Selv om metoden med støping av naturbetong hadde vært under utvikling i flere år, var bruken av materialet fortsatt i en tidlig fase. Søylene ble derfor ikke støpt i naturbetong, men flere av de bærende veggene innvendig er i naturbetong.
Viksjøs idé om at naturbetongen skulle kunne benyttes estetisk førte til at han engasjerte de fem kunstnere, Tore Haaland (1918-2006), Inger Sitter (f. 1929), Carl Nesjar, Odd Tandberg og Kai Fjell (1907-1989) til å dekorere Regjeringsbyggets vestibyle og etasjene i trappeoppgangen. Et av kravene var at utsmykningene skulle lages i naturbetong og integreres i arkitekturen. I trapperepoet ble etasjene fra 2. til og med 13. etasje fordelt mellom Haaland, Nesjar, Sitter og Tandberg. De dekorerte veggene ligger mot nord eller sør, og er henholdsvis 4,80m og 4,10m lange. Det er to utsmykninger i hver etasje, med unntak av 11. og 14. etasje der det kun er én utsmykning i hver etasje. Alle de sandblåste arbeidene er abstrakte eller nonfigurative.
Regjeringsbyggets høyblokk var på mange måter et forsøksprosjekt. Arkitekturen var utradisjonell i norsk sammenheng, byggematerialet var nytt og fortsatt under utprøving, og de kunstneriske utsmykninger var ukonvensjonelle både når det gjaldt materiale, kunstnerisk utforming og integrering. Ved byggestart hadde de unge kunstnerne ingen erfaring med sandblåsing av naturbetongen. Regjeringsbygget ble derfor en utfordring både for arkitekt og kunstnere, og de utviklet arbeidsmetodene under oppføringen av bygningen.
Tandbergs bidrag til Regjeringsbygget er fire av veggene i trappehuset, hvorav to vegger i 5. etasje og to i 9. etasje. I begge etasjene har Tandberg brukt svart betong på den ene veggen og hvit på den andre. De respektive etasjene har motiver som speiler hverandre. Motivene i 5. etasje har et kraftig uttrykk med få detaljer, mens utsmykningene i 9. etasjen har mange detaljer. Da Tandberg skulle legge frem utkast til veggene han hadde fått til disposisjon, tok han utgangspunkt i det konkrete formspråket han hadde tilegnet seg da han var i Paris. Motivet i 5. etasje består av store kvadratiske og rektangulære flater i hvitt og sort. Motivets rektangulære former gir det et vertikalt preg. Dette er en motivtype han stadig kommer tilbake til i forskjellige utforminger. De store feltene står i sterk kontrast til hverandre samtidig som de har et samspill som skaper en helhet. Tandberg har her valgt å ha to vegger med nesten identiske motiver for å skape en helhet i rommet. Spenningen har han skapt ved å bruke sort betong på den ene veggen og hvit på den andre.
Til utsmykningene i 9. etasje benyttet Tandberg et utkast i hvitt, grått og sort, denne gangen med relativt mange detaljer. Motivet der firkantene er flere og mindre i størrelsen, er bygd opp så det gir et horisontalt inntrykk. I motsetning til 5. etasje, der de forskjellige elementene i motivet er atskilte, går de mange elementene her over i hverandre og skaper en dynamikk. Det ble gjort en del endringer under arbeidets gang.
Norsk Hydros administrasjonsbygg, Oslo (1960/63)
I 1955 vant arkitekt Erling Viksjø arkitektkonkurransen som ble utlyst av Norsk Hydro i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Den nye administrasjonsbygningen til Norsk Hydro med adresse Bygdøy Allé 2, ligger på hjørnet ved Drammensveien og Bygdøy Allé i Oslo. Administrasjonsbygget var ferdigstilt i 1963 og besto da av en 15 etasjes skiveblokk over en to etasjes basebygning. Høyblokken står på smale søyler som går over to etasjer. I 2. etasje, med inngangsparti i bakkenivå, er fasaden trukket inn. Byggets fasade ble utført i naturbetong.
I forbindelse med oppføringen av Norsk Hydros administrasjonsbygning fikk Tandberg i oppdrag å dekorere to av veggene og gulvet i lysgården som lå som en forlengelse av bygningens vestibyle, samt lage en utsmykning ute i Hydroparken bestående av to frittstående murer. Både for lysgården og murene valgte Tandberg å benytte conglomur, eller det som Viksjø omtaler som “en komposisjon i norsk stein”. Den første utsmykningen som sto ferdig var lysgården i tilknytning til vestibylen. Lysgården, som var et uterom, lå ved siden av vestibylen i første etasje og var atskilt fra resten av vestibylen med en glassvegg. Noe av utsmykningen på endeveggen fortsatte forbi glassplaten, inn i vestibylen. Hver plate var forskjellig, både i farge og form. Fordi utsmykningen skulle være en rislemur der vannet skulle renne ned i et basseng, tok han utgangspunkt i dette bassenget da han begynte på arbeidet. Congloplatene ble lagt i relieff, så det skulle dannes små øyer som folk kunne bevege seg rundt på. Likeledes har veggene relieffer der vannet skulle ledes. Utsmykningen består av congloplater i forskjellige former og størrelser, der hver plate har en komposisjon av naturstein i én fargevalør. Kunstneren har benyttet både store og små stein, samt mørk og lys betong i platene. For å få den gule fargen har han benyttet svovelkis, som har en messinggul farge med en metallisk glans. Han har også lagt inn metallskinner som diagonale linjer i komposisjonen. Platene ble støpt i den formen og størrelsen de har i selve utsmykningen, og relieffet er skapt ved at platene er montert slik at enkelte av platene stikker mer ut i rommet.
De to frittstående murene i Hydroparken, ved hjørnet av Bygdøy Allé og Drammensveien, er 2m x 13m og består av seks like store congloplater på hver side av murene. Den samme fremgangsmåten ble brukt på conglomurene i parken, men her har Tandberg valgt å la alle platene være like store. Murene er helt glatte og uten relieffer. Platene ble montert med ryggen mot hverandre, og alle endestykker beskyttet med smale betongplater. Murene ligger på hver side av en gangvei gjennom parken, og fungerer som en integrert del av parkens oppbygning.
I 1986 ble fikk administrasjonsbygget et tilbygg tegnet av arkitekt Per Viksjø, Erlings
Viksjøs sønn. I denne forbindelse fikk Odd Tandberg i oppdrag å dekorere mellomgangen
mellom de to byggene. Her har han laget relieffer i sandblåst naturbetong som dekker hele veggen.
Det har i ettertid blitt gjort forandringer i utsmykningen. Gulvet ble dekket til med fliser og det ble lagt rullestein langs langveggen. Begrunnelsen for tildekkingen var at det var vanskelig å holde gulvet tett, så det lekket fra bassenget. Det ble også lagt glasstak over lysgården, glassveggen ble fjernet, og uterommet ble slått sammen med vestibylen.
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens administrasjonsbygg, Oslo (1961/63)
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens (NVE) administrasjonsbygg med adresse Middelthunsgate 29, ble oppført i 1962-1964. Bygningen ble tegnet av arkitektene Frithjof Lykke-Enger og Knut Enger.
Administrasjonsbyggets hovedfasade er formet som en bue og ligger i flukt med Middelthunsgate med utsikt til Frognerparken ved Majorstuen. Elkemhuset (1946/65), tegnet av arkitekt Erling Viksjø, ligger om nærmeste nabo. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens administrasjonsbygning er oppført i lys naturbetong, glass, stål og tre. Foran bygningen er det et fallende basseng, en erstatning for Frognerbekken som ble liggende i rør under området. Inngangspartiet, bestående av repos og vindfang, fungerer også som en bro over bassenget. Trappehuset, som er åpent mot vestibylen er utformet i naturbetong. Arkitektur, interiør og kunstneriske utsmykninger er sammen med på å skape et helhetlig bilde. Tandbergs bidrag til utsmykninger to søyler og en bærende vegg på 5,5m x 8,5m i vestibylen i 1. etasje. I tillegg er det en gjennomgående rotunde eller lyssjakt, som består av en fri åpning på 4,5m i diameter og med en brystningshøyde på en meter i hver etasje fra 2. til og med 6. etasje
Veggen og søylene i 1. etasje samt rotunden er i sandblåst naturbetong. Men i motsetning til de rikt dekorerte brystningene, ble både søylene og relieffveggen i vestibylen renblåst. Veggen består av dype relieffer, mens brystningene i rotunden har grunne relieffer. De grunne relieffene er også sandblåste. Ute, langs bygningens hovedfasade mot vest har det fallende vannbassenget en utsmykning bestående av naturstein i forskjellige farger og størrelser.
Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet oppgave var å skaffe energi og ivareta vassdragene. Tandberg sier at han har vært bevisst på at utsmykningen i vestibylen skulle gi et kraftfullt uttrykk nettopp fordi den skulle symbolisere etatens funksjon, å sørge for at det ble produsert kraft. Både veggens motiv og den skulpturelle gjentagelsen av motivet i søylene har noe kraftfullt og energisk over seg. Motivet består av spisse vinkler som ligger noe over hverandre. Den største dybden på relieffene er 25cm. Motivet i rotunden fikk rikere og mer detaljerte former som en motsetning til de litt tyngre relieffene og søylene i vestibylen fordi Tandberg ønsket å skape en lettere utsmykning. Relieffene stråler nedover i lyssjakten og leder lyset ned til vestibylen. Den øverste ringen i rotunden plukker opp motivet på veggen i vestibylen.
Elkemhuset, Oslo (1964/65)
Elektrokemisk A/S hadde som et av de største selskapene i Norge på 1950-tallet en sentral stilling innen landets industri med gruve- og smelteverksvirksomhet der aluminium og ferrolegeringer, blant annet ferrosilisium, var de viktigste produktene.
Det nye administrasjonsbygg til Elektrokemisk A/S, kalt Elkemhuset (nå NHO-huset), med adresse Middelthunsgate 27, ligger på Majorstuen med utsikt til Frognerparken. Elkemhuset ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø.
Tandberg, som allerede ved flere anledninger hadde samarbeidet med arkitekt Viksjø om utsmykningsoppdrag, står her for en omfattende utsmykning av bygningen. Han har dekorert hovedvestibylen og felleskantinen i første etasje, samt 7. og 8. etasje der Elektrokemisk A/S hadde sin egen resepsjon og sine kontorer. Utsmykningen i første etasje består av en utvendige conglomur (2m x 29m) som dekker en tredjedel av bygningens fasade ut mot Middelthunsgate, og som er plassert til høyre for den sentrerte hovedinngangen. Her har Tandberg benyttet seg av congloteknikken, denne gangen i en mur som går i flukt med selve fasaden på bygget. Fasadens utsmykning fortsetter videre som en mur der bygningen ender. Inne i selve vestibylen i første etasje har Tandberg laget en vegg av conglomur på 2m x 15m. Deler av denne utsmykningen er en såkalt “rislemur”, det vil si at det på samme måte som i Norsk Hydros administrasjonsbygg renner vann nedover muren og ned i et basseng. Denne veggen skiller felleskantinen fra selve vestibylen. Inne i selve kantinen, er det to halvvegger. Den ene er i flukt med vestibylens utsmykkede vegg og i nitti graders vinkel i forhold til fasaden, mens den andre veggen er på baksiden av fasadens mur og følger denne ut i hagen som ligger i tilknytning til kantinen. Skillet mellom kantine og hage består av en glassvegg. De øvrige utsmykningene, som vi finner i 1., 7. og 8. etasje, er i metallbetong. I 1. etasje er hele den indre langveggen dekket av utsmykning. Heishusets frontvegger i 7. og 8. etasje er også dekorert . Utsmykningen i 7. etasje er på 2,3m x 22 m, mens den i 8. Etasje er på 2,4m x 30m og går rundt heishuset. Tandberg skulle stå for monteringen og sandblåsingen.
I 1967 ble det vurdert å plassere en skulptur i aluminium og ferrosilisium på plassen ut mot Middelthunsgate. Skulpturen som skulle vært ca. 10m høy var ment å skulle rotere. Kostnadene i forbindelse med konstruksjonen av modellen ble av en slik art at oppdragsgiver var redd skulpturen skulle bli for kostbar. Det ble derfor ikke noe oppdraget for Tandberg. Mange år senere, i forbindelse med en større renovering av bygningen (nå NMH) fikk Tandberg imidlertid anledning til å lage tre skulpturer som sto ferdig våren 2009. Skulpturene ble et bindeledd mellom den gamle og nye tiden.
I motsetning til naturbetongen som ble støpt på stedet og congloplatene som var relativt robuste, var metallbetongplatene tynne og lett å slå i stykker. Tandberg ønsket derfor å støpe flere plater enn det som strengt tatt var nødvendig for selve utsmykningen, Han tok selv initiativet til å lage flere plater som reserve hvis noe skulle bli skadet, mot oppdragsgivers ønske. Noen av disse platene ble brukt under renoveringen av Elkemhuset 40 år etterpå. Det var da behov for ekstra plater for å få utført restaureringen av utsmykningen i 2007/08. Uten disse platene ville restaureringen vært svært vanskelig.
Kortedala Vårfrukyrka, Gøteborg (1969/72)
Kortedala Vårfrukyrka (1972) ble utført i naturbetong, med interiør og eksteriør av rødgrå singel og med henholdsvis hvit og grå betong. Tandbergs utsmykning besto av en korvegg i sandblåst naturbetong og et krusifiks i smijern. Korveggen hadde et kors- og lysmotiv dannet ved hjelp av relieffer. Motivet fylte hele alterveggen, og utsmykningen var formet som et kors med stråler som fylte hele veggen. I øverste delen av korets midte var det en sirkel. Korset var formet ved hjelp av relieffer der enkelte stråler er sandblåst. Sirkelen var sandblåst i forskjellige dybder, og deler av den hadde samme dybde som selve bakgrunnen. Bakgrunn for korset var renblåst naturbetong. Det var festet et krusifiks rett under sirkelen i korsets midte, og sirkelen fremsto som en glorie rett over krusifikset.
I 2008 ble Kortedala Vårfrukyrka solgt til Serbisk ortodoks kirke i Gøteborg. Kirken ble i den forbindelse pusset opp og endret. Tandbergs naturbetongutsmykning, som han regner som et av sine viktige verker, ble dekket til og malt med ikoner. Det 3,5 meter høye krusifikset er tatt ned og befinner seg i dag i Tandbergs eie.
Vårfrukyrkan er for øvrig ikke den eneste kirken Tandberg har dekorert. I 1964 sto Nordseter Fjellkirke, Lillehammer, ferdig. Den er tegnet av Erling Viksjø, og Tandberg har dekorert bl.a. alterveggen som er i metallbetong.
Kulturhuset, Borås (1973)
Kulturhuset i Borås ble innviet 10. desember 1975. Tandberg, som da allerede hadde laget en utsmykning i Borås Domsagas Tinghus (1963/64) samt skulpturen Treklang (1963/64) til Stadsdelen Norrbygärde, Borås, begge i sandblåst naturbetong, fikk i oppdrag å dekorere en vegg i biblioteket.
Utsmykningen dekker veggen langs trappen som går fra utlånshallen til administrasjonsplanet i biblioteket. Den omfatter hele arealet fra nederste del av trappen og opp til taket, så høyden på utsmykningen er 5,7m nederst i trappen og 2,5m øverst. Bredden på utsmykningen er 7,9m. Utsmykningen er i sandblåst naturbetong, med dype relieffer. Det er brukt både hvit og sort betongen, og der betongen er sandblåst er det gråtoner. Veggflaten er brutt ved liggende og utstående relieffer. De liggende relieffene er delvis frigjort fra selve veggen. De utstående relieffene virker som punkter i overflaten. Avslutningen ned mot trappetrinnene er en ren sandblåst flate uten motiver.
Utsmykningen i Kulturhuset i Borås har et mer organisk kunstnerisk uttrykk enn de tidligere utsmykningene til Tandberg. I tillegg har han benyttet fargekontraster, samt enkelte innslag av brostein. Det organiske preget skapes ved hjelp av de horisontale relieffene, samt relieffene som har mer punktpreg. Det skapes et detaljrikt motiv der hvite feltene skyves framover i planet, mens de mørke trekkes tilbake. Utsmykningen har også former som til dels er løsrevet fra selve veggen, enda et skritt på vei mot skulpturens tredimensjonalitet. Dette er noe som skaper et lettere uttrykk enn det man vanligvis assosierer med Tandbergs utsmykninger i betong. Motiv og farger gir virkninger som kan minne om metallbetongutsmykningene i Elkemhuset, men i Kulturhuset har han variert fargen på selve betongen. Ved å sandblåse har han fått de grå valørene fram. Denne type relieffer finner vi ikke i noen av hans tidligere utsmykninger,
Utviklingen av Tandbergs kunstnerisk formuttrykk og bruk av betong i skulpturer
Etter å ha brukt sandblåseutstyret som et middel til å skape utsmykninger med et todimensjonalt uttrykk både i Regjeringsbygget og i Gjøvik Sparebank (1958), var Tandberg allerede under arbeidet med Stavanger Sparekasse i 1960, i gang med å lage sine første relieffer i naturbetong. Fortløpende fulgte Jernbanetorget T-banestasjon (1962-65) og Borås Domsagas Tinghus (1963-64), begge med sandblåste naturbetongrelieffer. Han beveget seg fra den sandblåste veggen, som kan sammenlignes med maleriets flate, til relieffer med forskjellig dybde samt frittstående skulpturer. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen er kanskje det beste eksempelet på naturbetongen plastiske muligheter. Her har utsmykningene en stigende grad av tredimensjonalitet, fra de relativt grunne sandblåste relieffene i lyssjakten, via dypere relieffer i vestibyleveggen, til de to søylene som står som skulpturer ved hovedinngangen. Dette var en erfaring han benyttet videre i sine skulpturer.
Tidlig på 60-tallet laget Tandberg sine første frittstående skulpturer i naturbetong. I 1964 lagde Tandberg sin første frittstående skulptur Treklang i naturbetong til en nyetablert park i bydelen Norrbygärde i Borås.
De første skulpturene Tandberg laget i naturbetong var støpt som plater, som så ble montert sammen. Skulpturer i naturbetong er senere også laget til Akers Sykepleieskole i Trondheimsveien i Oslo, Universitetet i Bergen (1972) Rislefontenen, og Den norske Creditbank, Jernbaneveien i Ski. Etter som han fikk erfaring med støping av skulpturer gikk han over til å benytte en del runde former, gjerne kombinert med dype relieffer støpt inn i selve skulpturen, som de to kuleformede skulpturene Jord (1975), som ble stilt ut i Skulpturbiennalen i Antwerpen i Belgia i 1977. Forskalingen her ble laget i glassfiber og isopor.
Tandberg kombinerte også etter hvert naturbetongen med andre materialer som “la dalle-glass” (Vinmonopolets administrasjonsbygg, 1965) og brostein (Kulturhuset i Borås, 1971/73) som ble støpt inn i naturbetongen, og fikk på denne måten flere virkemidler. I utsmykningen på Vinmonopolets administrasjonsbygning støpte han inn la dalle-glasset på høykant. Han benyttet også forskjellig former, fra det geometriske til det mer organiske.
UTSTILLINGER OG UTSMYKNINGER
Listen er ikke komplett og det kan forekomme feil.
Desember 2007, mottok Odd Tandberg Ridder av 1. klasse av St Olavs orden
Offentlige utsmykning (dato for ferdigstillelse)
1950 Oslo sentrum. Byjubileet – Maleri på flerarmede flaggstenger og innfartsveier
1957/58 Regjeringsbygget, Høyblokka, Akersgata 42, Oslo. Fire veggdekorasjoner i trappeavsatser i sandblåst naturbetong
1958 Gjøvik sparebank, Gjøvik. Sandblåst naturbetong, Relieff på vegg
1959 Fellesbygget NLH, Nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Akryl på mur i trappehall
1959 Sandvika kino, Bærum. Design til sceneteppe 1960 Stavanger Sparekasse, Nå Sparebank 1, Domkirkeplassen 1, Stavanger. Relieff i naturbetong
1961 M/S «Kong Olav V», Salongen, Hurtigruteskip. Kobberrelieff
1960/63 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. To frittstående conglomurer, Lysgård i conglomur og vann
1964 Lillehammer kino, Lillehammer. Vestibylevegg, conglomur
1964 Nordseter fjellkirke, ved Lillehammer. Korvegg, alter, prekestol, døpefont, metall i betong, tre
1964 Borås Domsagas Tinghus, Borås, Relieff i sandblåst naturbetong
1964 Norrbygärde, Borås, Skulptur i sandblåst naturbetong. «Treklang»
1962/65 Jernbanetorget T-banestasjonen, Oslo, Relieff i sandblåst naturbetong
1965 Norges vassdragsvesen, Administrasjonsbygg, Middethunsgate 29, Oslo. Relieff i sandblåst naturbetong
1965 Vinmonopolet Administrasjonsbygg, Nå Arcusgruppen, Haslevangen 16, Oslo. Relieff i naturbetong og glass 1965 Elkem Administrasjonsbygg, Nå NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. Vegger i ferrosilisium og betong, Conglomurer
1966 Sandefjord post- og telehus, Sandefjord. Inngansparti, relieff i naturbetong
1966 Standard telefon og kabelfabrikk, Administrasjonsbygg, Nå Quality Hotel 33, Østre Aker vei 33, Oslo. To relieff i naturbetong, en conglomur
1968 Brage-Fram, Nå Storebrand, Haakon VII gt. 10, Oslo. Relieff, hvit betong
1969 Svømmehall, Stavanger. Relieff i naturbetong
1969/70 Raufoss ammunisjonsfabrikk, Raufoss. Skulptur i aluminium, natureloksert
1970 Aker sykepleierskole, Trondheimsveien 235, Oslo. Skulptur i naturbetong
1972 Universitetet i Bergen. Skulptur/ rislefontene i sandblåst naturbetong 1
972 Terje Rypdals opera «Orpheus og Evridike». Dekorasjoner, scenografi, diverse materialer
1972 Kortedala Vårfrukyrkan, Gøteborg, Korvegg, relieff i naturbetong, krusifiks i smijern
1972 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Skulptur i malt stål
1973 Nordseter skole, Ekebergveien 200, Oslo. Skulptur i eloksert aluminium
1973 Borås Kulturhus, bibliotek, Borås. Relieff i sandblåst naturbetong
1973 Borås Konstmuseum, meditasjonsrom, Borås. Kinetikk
1974 Søndre Land Ungdomskole, svømmehall, Hov i Søndre Land. Relieff i naturbetong
1975 Henie Onstad Kunstsenter, Skulptur i malt stål
1976 Den norske Creditbank, Jernbaneveien 4, Ski. Skulptur i naturbetong
1979 Privatbolig for Kjell Andenæs, Bærum. Vegg og dør i metallrelieff
1980 Fagernes Rådhus, Fagernes. Relieff i naturbetong
1980 Ullevål sykehus, Laboratoriebygget (patologen), Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger, takdekorasjon i kantine, rustfritt og malt stål
1981 Studentersamfunnet, NLH, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Maleri på lerret
1982 Statens kontorbygg, Fredrik Selmers vei, Helsfyr, Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger i korridorer 1
983 Den norske industribank, Nå Innovasjon Norge, Akersgata 13, Oslo. Stål, akryl og lys på vegg
1983 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Serigrafi på akryl (vindu).
1983 Parkeringshus, Chr. Kroghs gt. 1-11, Oslo. Skulptur i malt stål
1983 «Royal Viking Sea», Cruisebåt, Relieffer i spisesal, kobber og rustfritt stål
1984 Fagernes Telebygg, Fagernes. Skulptur i rustet stål
1985 Ås rådhus, Skoleveien 1, Ås. Skulptur/ fontene i kobber og stål, «Livskraft»
1985 Fylkessjukeheimen, Tronvik, Sogn og Fjordane. Relieff i malt stål
1986 Hässelby slott, Stockholm, Inngangsdør i messing og rustfritt stål
1986 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. sandblåst naturbetong
1987 Stortinget T-banestasjon, Oslo. Akryl på vegg Ca
1988 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Krusifiks i tre, serigrafi på akryl
1988 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Bevegelig skulptur og fontener i basseng, polert rustfritt stål
1992 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Skulptur i rustfritt stål
1999 Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo. Serigrafi på glassvindu
2002 Seiersten Ungdomskole, Belsjøveien 1, Drøbak. Serigrafi på glassvindu
2003 Solgården, Villajoyosa, Spania. Seks malerier på lerret i festsalen Casa Wenche
2004 Bibliotek, Stange. Serigrafi på glassvindu 2004 Kulturhuset, Vangstunet, Vang. Skulptur/ fontene i rustfritt stål
2004 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Maleri på lerret
2009 NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. To skulpturer med lys i akryl, en skulptur i rustfritt stål
2010 Moer Sykehjem, Tunveien 2, Ås. Skulptur i polert stål.
Utstillinger
Separatutstillinger
1950 Galleri Per, Oslo
1958 De Unga, Stockholm, Sverige
1962 Permanenten, Oslo
1963 Drammen kunstforening, Drammen
1964 Galleri HH, Lillehammer
1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige
1967 Permanenten, Oslo
1975 Galleri F15, Moss
1979 Ålesund kunstforening, Ålesund
1981 Kunstnerforbundet, Oslo
1983 Kunstnerforbundet, Oslo
1984 Oslo Kunstforening, Oslo
1986 Ålesund Kunstforening, Ålesund
1986 The Barbican Centre, London, England
1988 Galleri Sølvberget, Stavanger
1988 Gallery Rodrigues Le May, Ottawa, Canada
1989 Casa de la Cultura, Villajoyosa, Spania
1992 Vaal Galleri, Tallin, Estland
1994 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
1994 Bærum kunstforening, Sandvika, Bærum
1994 Ås Kunstforening, Ås
1993 Casa de Cultura, Alfaz del Pi, Spania
2004 Ski Kunstforening, Ski
2004 Galleri BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Oslo
2004 Eget galleri, Rådhusplassen, Ås
2004 Vangsmjøsa bibliotek, Vangsmjøsa
2004 Stange kulturhus
2005 Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo
2009 Galleri Tjuvstart, Tjuvholmen, Oslo
2011 Eget galleri, Rådhusplassen, Ås
2013 "Arbeider gjennom 70 år", DesignHub*Norway, Drøbak
2014 Jubileumsutstilling, Galleri D6 / Ås Kunstforening, Ås.
2014 «Viten skaper kunst, kunst skaper viten», Vitenparken NMBU, Kinetikkutstilling/bevegelig og optisk kunst
Biennaler og gruppeutstillinger
1945 Statens Høstutstilling, Oslo, «Pike med Fløyte»
1947 Statens Høstutstilling, Oslo
1949 Bergen kunstforening, Bergen
1950 Statens Høstutstilling, Oslo
1950 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo
1950 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige
1951 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige
1954 Statens Høstutstilling, Oslo
1954 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo
1955 «Non-Figurativt», Kunstnerforbundet, Oslo
1955 «Missao Internacional de Arte», Povoa de Varzim, Portugal
1957 Galleri K.B. (Kaare Berntsen), Oslo
1957 Statens Høstutstilling, Oslo
1958 Statens høstutstilling, Oslo
1958 Oslo Kunstforening, Oslo
1959 Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo
1959 «Unga Normänn», Konstmuseum, Gøteborg, Sverige
1959 Konsthallen, Lund
1959 «De ti», Kunstnernes hus, Oslo
1960 Statens Høstutstilling, Oslo
1961 The Corcoran Gallery of Art, Washington, USA
1962 Museum of Modern Art, New York, USA
1963 Statens høstutstilling, Oslo
1963 Nordisk kunst 1953-1963. Helsinki Ateneum, Helsingfors, Finnland
1964 Statens høstutstilling, Oslo
1964 «Konst i betong», Moderna Museet, Stockholm, Sverige
1965 Kunstbiennale, Sao Paulo, Brasil
1965 «Kunst i betong», Kunstnernes hus, Oslo og Louisiana, Humlebæk, Danmark
1966 Galleri F15, Moss
1967 Statens Høstutstilling, Oslo
1968 Nordisk utstilling, Hässelby slott, Stockholm, Sverige
1969 Generasjonsutstilling II, Galleri F15, Moss
1969 «Lys og bevegelse», Kunstnernes hus, Oslo og Bella Centret, København, Danmark
1969 Amos Anderson Konstmuseum, Helsinki, Finnland
1969 Arkivmuseet, Lund, Sverige
1969 Samnordisk utstilling, Nordisk kunstforbund, Charlotteenborg, København, Danmark
1970 Bellahøj, København, Danmark
1970 «Visuelt 1970», Oslo
1970 «Dette betyr noe i Norge», Galleri F15, Moss
1970 Festspillutstillingen, Bergen Billedgalleri, Bergen
1971 «36 norske kunstnere», Galleri F15, Moss
1972 «Visuelt 1972» Blomqvist, Oslo
1972 Skulpturfestival, Konstsalongen Samlaren, Stockholm, Sverige
1973 Skulpturfestival, Stockholm, Sverige
1974 Statens Høstutstilling, Kunstnernes hus, Oslo, Bergen Kunstforening, Bergen, Invitert.
1974 «Visuelt 1974», Kunstnernes hus, Oslo
1979 «15° Biennale de sculpture», Skulpturbiennale, Middelheim, Antwerpen, Belgia
1981 «Plast i kunst», Kunstnernes hus, Oslo
1982 «50-årene- et gjennombrudd», Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
1982 «14 Malere», Kunstnernes hus, Oslo
1984 Grafikkbiennale, Fredrikstad
1985 «Maubeuge sculpt 85», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1986 Nordisk kultursenter, Hässelby slott, Stockholm, Sverige
1986 Nordisk kulturuke, Ski Rådhus, Ski
1986 Grafikkbiennale, Fredrikstad. Gullmedalje
1987 Grafikkbiennale, Ljubljana, Slovenia,
1987 «Graphica Atlantica», Reykjavik, Island
1987 «Maubeuge sculpt 87», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1987 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria
1987 “Sommarutstilling i Seljord”, Seljord kunstforening, Seljord
1988 “Konkret i Norden 1907- 1960”, vandreutstilling i Norden (alle nordiske land), Amos Anderson kunstmuseum, Helsinki, Finland, Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum, Kunsthallen Brandts Klædefabrik, Odense, Danmark…
1989 «Maubeuge sculpt 89», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1989 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria
1989 Grafikkbiennale, Fredrikstad
1990 «Nordisk 60-tal», vandreutstilling i Norden
1990 «Intergrafic», Grafikkutstilling, Berlin, Tyskland
1990 «Premio Internazionale», Grafikkutstilling, Biella, Italia
1991 «Paris – Oslo 1945 - 65», Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum
1991 «European dialoges in Bochum», Museum Bochum, Bochum, Tyskland
1991 «Tandberg og Tandberg», Ås kunstforening, Ås
1992, Galleri Bærums verk, Bærum
1993, Grafikkbiennale, Maastricht, Nederland
1994 International Print Triennial, Kracow, Polen
1996 «Eikaas med venner», Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn
1996 Husgalleriet Casa Blanca, Spania
1997 «Sammen igjen. Felleskap og individualister», Galleri Ås, Ås
1997 Galleri Siverts, Bergen
1998 «Fokus 1950», Museet for Samtidskunst, Oslo
1999 Kaare Berntsen kunst og antikviteter, Oslo
2000 Galleri Siverts, Bergen
2000 Stavanger Kunstforening, Stavanger
2001 «Skulptur i Follo», Varmbadet, Drøbak
2002 «Dødsgjengen», Eikaasgalleriet, Førde
2002 Galleri Siverts, Bergen
2002 «Konkret. Nonfigurativ kunst i Norge 1920 - 2000» Vandreutstilling. Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim og Bergen Kunstmuseum, Bergen
2007 «Grafikk – julen 2007», Kunstnerforbundet, Oslo
2010 «Surrealisme i norsk kunst», Stenersenmuseet, «Komposisjon 1949»
2014 «Brytninger», Galleri Albin Upp, Oslo. Arrangert av Marius Hauge.
2014 «Rom for abstraksjon». Impulser i norsk kunst 1957–75, Nasjonalgalleriet, Oslo
Tekst av Trine Tandberg. Basert på bl.a. utdrag fra Trine Tandbergs masteroppgave: Meggison, Trine Tandberg, 2009. Prosess og struktur: integrerte utsmykninger av Odd Tandberg Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
-
Odd Tandberg er født 16. april 1924 i Oslo og vokste opp på Bjølsen og nedre Eiker i Buskerud. I 1941 begynte han på Bjarne Engebrets malerskole, hvor han gikk et halvt år. Videre studerte han ved Statens håndverks og kunstindustriskole fra 1942 til 1945, og ved Statens Kunstakademi fra 1945 til 1946. I 1946 reiste han til København for å studere ved Det kongelige danske Kunstakademi, hvor han også traff sin framtidige kone Elen Mathilde (Numme) Grøn-Hansen (1921-2010). Allerede i 1945, samme året som han begynt på Statens Kunstakademi i Oslo, solgte Tandberg sitt første bilde på Høstutstillingen til arkitekt Per Sunde; maleriet Pike med fløyte (1945).
Odd og Numme reiste mye i perioden 1946 – 56. Allerede høsten 1946 dro de på sin første studietur til Paris. Våren 1948 reiste de tilbake til Paris og deltok i kretsen rundt Galerie Denise René. I perioden 1952 - 56 reiste de gjentatte ganger til Malaga, hvor de var bosatt i lengre perioder av gangen. De deltok også i 1955 i et kunstnerfellesskap i Povoa da Varzim i Portugal. Når de ikke var på reiser hadde de fast tilholdssted i Nummes barndomshjem i Ås. Numme, som også hadde kunstfaglig bakgrunn, var en viktig sparringspartner for Odd gjennom hele hans kunstneriske virke, og hun var også deltagende i enkelte av hans arbeider.
Odd Tandberg er maler, grafiker og billedhugger og står bak over 50 offentlige utsmykninger. Han har arbeidet med flere forskjellig teknikker og media gjennom hele sin karriere, og listen over verk er lang. Innen grafikk omfattes serigrafi og metalltrykk, han har laget materialarbeider, optisk kunst, kinetikk, skulpturer og relieffer. Han arbeidet i stor grad parallelt med ulike kunstdisipliner, og erfaringer fra ett fagområde ble brukt i utforskingen av andre fagområder. Han er en pioner innen non-figurativ malerkunst i Norge etter 2. verdenskrig og er en av få norske kunstnere som regner seg selv om konkretist, og som konsekvent har holdt seg til det konkrete formspråket gjennom hele sin karriere. Begreper konkret kunst stammer fra Theo Van Doesburg (1883 – 1931) («Manifest sur l’art concret»), og viser til at motivene ikke er ment å representere noe annet enn seg selv, og altså ikke er abstraksjoner av andre kjente motiv. Det første konkrete maleriet solgte Tandberg til arkitekt Otto Torgersen på Høstutstillingen i 1950. Torgersen var medeier i firmaet Pran & Torgersen A/S. Salget av dette maleriet skulle få stor betydning for kunstneren.
Sitt første utsmykningsoppdrag fikk Tandberg i 1950 hvor han sammen med Gunnar S. Gundersen, Geir Grung og Sverre Fehn dekorerte innfartsveiene til Oslo i forbindelse med Oslo bys jubileum.
Først i 1957 fikk han imidlertid sitt første mer permanente utsmykningsoppdrag, relieffer i Naturbetong til det nye regjeringsbygget (Høyblokka) tegnet av Erling Viksjø. Det var Otto Torgersen som sørget for at Tandberg kom i kontakten med arkitekt Erling Viksjø. Viksjø ønsket å gi noen unge kunstnere oppdraget å dekorere det nye Regjeringsbygget, og Torgersen anbefalte Tandberg å ta kontakt med ham.
På 1950-tallet var integrerte utsmykninger i betong et nytt fenomen her i Norge. Arkitekt Erling Viksjø var en banebryter i denne sammenheng. Han var opptatt av at en bygnings utseende skulle reflektere byggets konstruksjon. Han så det estetiske potensialet i bruk av betong på nye måter, og mente materialet kunne brukes til å integrere kunst og arkitektur. Viksjø hadde sammen med Sverre Jystad utviklet en metode hvor tilslagsmateriale av små stein ble støpt i betongen og senere sandblåst eller hakket slik at steinen blir eksponert. Kunstnerne utformet her såkalte integrerte utsmykninger hvor mønstre basert på relieffet, ulik farge på betongen og ulikt tilslagsmateriale var en del av selve byggverket.
Integrering av utsmykninger i arkitekturen innebærer at kunstneren er med under hele eller deler av byggeprosessen, helst allerede mens byggeprosjektet befant seg på tegnebrettet. Verket utformes spesielt for den aktuelle bygningen. Et annet kriterium er at det er utført i samme materialer som bygningen for øvrig, eventuelt i et beslektet materiale slik at kunsten og arkitekturen fremstår som en helhet. Utsmykningen skal også være integrert del av bygningen.
Det gode samarbeidet mellom arkitekt Viksjø og Tandberg betød mye for kunstneren. Dette var en tid da det ikke var noen selvfølge at arkitekt og kunstner samarbeidet om utsmykninger. Mange kunstnere og arkitekter var direkte motstandere av en slik form for samarbeid. Viksjø og Tandberg hadde imidlertid mange sammenfallende tanker og ideer, og utviklet en form for samarbeid og forståelse som var fruktbar for videreutviklingen av denne type utsmykninger.
Metoder for utsmykninger i betong
Tandbergs betongutsmykninger kan deles inn i fire hovedgrupper etter metode: naturbetong, metallbetong, conglo og hvit betong. Det er kun naturbetong som er et innarbeidet begrep, de tre øvrige har litt skiftende betegnelser.
Naturbetong
Materialet naturbetong ble utviklet av arkitekt Erling Viksjø og ingeniør Sverre Jystad i forbindelse med oppføringen av det nye Regjeringsbygget på slutten av 1950-tallet. Alle vegger av naturbetong ble støpt på selve byggeplassen, og støpemassen besto av en blanding av sement, vann og tilslagsmateriale, det vil si materiale i form av stein eller pukk som ble brukt som fyllmasse. Under høyt trykk ble det så presset inn en sementsuppe som la seg mellom steinene i forskalingen. Når betongen hadde satt seg ble forskalingen tatt av, og betongen børstet og sandblåst så steinene ble eksponert. Naturbetongen er mest synlig som et fasademateriale, men det er viktig å huske på at det var et byggemateriale som ble brukt i bærende konstruksjoner.
Sandblåst naturbetong var en særnorsk nyvinning innen teknikk og materiale for kunstneriske utsmykning av veggflater. Viksjø sammenlignet sandblåseapparatet med blyanten eller gravérnålen. Ved hjelp av sandblåsing kunne det skapes en variert overflatestruktur, enten i regelmessige mønstre ved hjelp av sjablonger eller ved frihånd, som kunne utnyttes estetisk. Kunstneren Carl Nesjar (f. 1920) sammenlignet sandblåsingen av naturbetongen med det å gravere eller etse kobberplaten når man lager kobberstikk eller akvatint: “Å sandblåse en eller annen form for tegning i betongveggen vil nemlig si å ’gravere’ linjer og flater i selve veggen ved å få bort mer eller mindre av veggens uberørte jevne overflate.” Dette er en dekkende beskrivelse for utførelsen av utsmykningene i Regjeringsbyggets høyblokk eller på Y-blokkens fasade. Her ble virkningene skapt ved hjelp av kontrastene mellom de sandblåste feltene med blottlagte steiner og de feltene som ble stående urørte.
Tandberg hadde en annen holdning til bruken av sandblåst naturbetong som kunstnerisk virkemiddel. Han var opptatt av virkningen ulike materialer hadde i kunstnerisk sammenheng. På begynnelsen av 1960-tallet begynte han å bygge opp maleriene sine så de fikk en plastisk virkning, og han begynte å eksperimentere med relieffer, først i papir og papp, senere i andre materialer. Erfaringene han høstet gjennom disse forsøkene overførte han etter hvert til betongen. Odd Tandberg sandblåste alle naturbetongutsmykningene selv.
Congloteknikk
Congloteknikken ble utviklet i forbindelse med oppføringen av Norsk Hydros administrasjonsbygg i 1959/60. Conglo betegner disse platene som ble laget av naturstein og betong, og der steinenes snittflate beholdt sin opprinnelige form og farge. Eksperimentene startet ved Viksjøs landsted i Larvik. Rullesteiner som skulle brukes i platene ble først samlet sammen på øyene i Viksfjorden utenfor Larvik. Natursteinen ble så lagt for hånd ned i en kasseformet forskaling etter utvalgte mønstre, og forskalingen ble fylt med en betongsuppe. Forskalingen ble tilpasset ønsket form og størrelse på betongplaten. Da betongblokken hadde hardnet, etter ca. 1 uke, ble den delt på langs slik at hver betongblokk ga to plater. Platene ble så pusset og polert før de ble fraktet til de respektive byggeplassene der de ble montert på vegg, gulv eller i en mur etter et mønster som Tandberg hadde skissert opp. Tandberg brukte congloplatene i utsmykningene som dekorerer administrasjonsbyggene til Norsk Hydro, Standard Telefon- og Kabelfabrikk og Elektrokemisk i Oslo samt Lillehammer kino og kunstsamling tegnet av Viksjø.
Metallbetong
I forbindelse med prosjekteringen av Elkemhuset ble det, etter ønske fra oppdragsgiver om at bygget skulle gjenspeile industrien til Elektrokemisk A/S, bestemt at naturbetongen skulle tilsettes ferrosilisium i stedet for stein. Ferrosilisium er en legering av silisiummetall og jern. For å skille naturbetong tilsatt ferrosilisium (FeSi) fra den opprinnelige naturbetongen ble den kalt metallbetong. Metallbetong er kort sagt betongplater med hvit eller grå sement og med tilslagsmaterialet av ferrosilisium i singelstørrelse. Disse platene ble bare brukt i utsmykningene til Elkemhuset og Nordseter Fjellkirke (1964) ved Lillehammer. Motivene ble sandblåst og malt på platene som ble polert der hvor felter av ferrosilisium skulle tre tydeligere fram.
Hvit betong
I tillegg til de ovennevnte metodene for støping av betong valgte Odd Tandberg ved et par
anledninger, å bruke det han kaller “hvit betong” (Brage-Frams administrasjonsbygning i 1968/71 og Stavanger nye svømmehall i 1969) . Hvit betong er Tandbergs betegnelse på den vanlige betongen som var tilsatt hvit sement. Til forskjell fra naturbetongen, der forskalingen ble satt opp av håndverkere fra A/S Naturbetong, satte Tandberg selv opp forskalingene for utsmykningene i hvit betong. Denne betongen har ikke like stort indre trykk som naturbetongen, så forskalingen kunne være av et lettere materiale. Tandberg satte opp forskaling av forsterket lerret og treverk. På denne måten var det mulig å skape mykere og mer organiske former enn ved bruk av naturbetong. Tandberg foretok selv sandblåsingen av naturbetongen
Eksempler på Tandbergs betongutsmykninger
Regjeringsbygget, Oslo (1957/58)
Etter 2. verdenskrig fikk arkitekt Erling Viksjø oppgaven å tegne det nye regjeringskvartalet. Prosjektet besto av den såkalte høyblokken, Y-blokken og en lavblokk langs Grubbegata. Det første byggetrinnet var Regjeringskvartalets høyblokk, også kalt Regjeringsbygget (1946-59). Y-blokken kom opp på 1970-tallet, mens lavblokken aldri ble bygget. Regjeringsbygget, en skivebygning på 15 etasjer, ble oppført i armert betong med rasterfasade i naturbetong. Bygningen har en inntrukket første etasje og hviler på bærende søyler. Da bygningen ble oppført hadde den en gjennomkjøring som senere ble innbygget og brukt som resepsjon. Selv om metoden med støping av naturbetong hadde vært under utvikling i flere år, var bruken av materialet fortsatt i en tidlig fase. Søylene ble derfor ikke støpt i naturbetong, men flere av de bærende veggene innvendig er i naturbetong.
Viksjøs idé om at naturbetongen skulle kunne benyttes estetisk førte til at han engasjerte de fem kunstnere, Tore Haaland (1918-2006), Inger Sitter (f. 1929), Carl Nesjar, Odd Tandberg og Kai Fjell (1907-1989) til å dekorere Regjeringsbyggets vestibyle og etasjene i trappeoppgangen. Et av kravene var at utsmykningene skulle lages i naturbetong og integreres i arkitekturen. I trapperepoet ble etasjene fra 2. til og med 13. etasje fordelt mellom Haaland, Nesjar, Sitter og Tandberg. De dekorerte veggene ligger mot nord eller sør, og er henholdsvis 4,80m og 4,10m lange. Det er to utsmykninger i hver etasje, med unntak av 11. og 14. etasje der det kun er én utsmykning i hver etasje. Alle de sandblåste arbeidene er abstrakte eller nonfigurative.
Regjeringsbyggets høyblokk var på mange måter et forsøksprosjekt. Arkitekturen var utradisjonell i norsk sammenheng, byggematerialet var nytt og fortsatt under utprøving, og de kunstneriske utsmykninger var ukonvensjonelle både når det gjaldt materiale, kunstnerisk utforming og integrering. Ved byggestart hadde de unge kunstnerne ingen erfaring med sandblåsing av naturbetongen. Regjeringsbygget ble derfor en utfordring både for arkitekt og kunstnere, og de utviklet arbeidsmetodene under oppføringen av bygningen.
Tandbergs bidrag til Regjeringsbygget er fire av veggene i trappehuset, hvorav to vegger i 5. etasje og to i 9. etasje. I begge etasjene har Tandberg brukt svart betong på den ene veggen og hvit på den andre. De respektive etasjene har motiver som speiler hverandre. Motivene i 5. etasje har et kraftig uttrykk med få detaljer, mens utsmykningene i 9. etasjen har mange detaljer. Da Tandberg skulle legge frem utkast til veggene han hadde fått til disposisjon, tok han utgangspunkt i det konkrete formspråket han hadde tilegnet seg da han var i Paris. Motivet i 5. etasje består av store kvadratiske og rektangulære flater i hvitt og sort. Motivets rektangulære former gir det et vertikalt preg. Dette er en motivtype han stadig kommer tilbake til i forskjellige utforminger. De store feltene står i sterk kontrast til hverandre samtidig som de har et samspill som skaper en helhet. Tandberg har her valgt å ha to vegger med nesten identiske motiver for å skape en helhet i rommet. Spenningen har han skapt ved å bruke sort betong på den ene veggen og hvit på den andre.
Til utsmykningene i 9. etasje benyttet Tandberg et utkast i hvitt, grått og sort, denne gangen med relativt mange detaljer. Motivet der firkantene er flere og mindre i størrelsen, er bygd opp så det gir et horisontalt inntrykk. I motsetning til 5. etasje, der de forskjellige elementene i motivet er atskilte, går de mange elementene her over i hverandre og skaper en dynamikk. Det ble gjort en del endringer under arbeidets gang.
Norsk Hydros administrasjonsbygg, Oslo (1960/63)
I 1955 vant arkitekt Erling Viksjø arkitektkonkurransen som ble utlyst av Norsk Hydro i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Den nye administrasjonsbygningen til Norsk Hydro med adresse Bygdøy Allé 2, ligger på hjørnet ved Drammensveien og Bygdøy Allé i Oslo. Administrasjonsbygget var ferdigstilt i 1963 og besto da av en 15 etasjes skiveblokk over en to etasjes basebygning. Høyblokken står på smale søyler som går over to etasjer. I 2. etasje, med inngangsparti i bakkenivå, er fasaden trukket inn. Byggets fasade ble utført i naturbetong.
I forbindelse med oppføringen av Norsk Hydros administrasjonsbygning fikk Tandberg i oppdrag å dekorere to av veggene og gulvet i lysgården som lå som en forlengelse av bygningens vestibyle, samt lage en utsmykning ute i Hydroparken bestående av to frittstående murer. Både for lysgården og murene valgte Tandberg å benytte conglomur, eller det som Viksjø omtaler som “en komposisjon i norsk stein”. Den første utsmykningen som sto ferdig var lysgården i tilknytning til vestibylen. Lysgården, som var et uterom, lå ved siden av vestibylen i første etasje og var atskilt fra resten av vestibylen med en glassvegg. Noe av utsmykningen på endeveggen fortsatte forbi glassplaten, inn i vestibylen. Hver plate var forskjellig, både i farge og form. Fordi utsmykningen skulle være en rislemur der vannet skulle renne ned i et basseng, tok han utgangspunkt i dette bassenget da han begynte på arbeidet. Congloplatene ble lagt i relieff, så det skulle dannes små øyer som folk kunne bevege seg rundt på. Likeledes har veggene relieffer der vannet skulle ledes. Utsmykningen består av congloplater i forskjellige former og størrelser, der hver plate har en komposisjon av naturstein i én fargevalør. Kunstneren har benyttet både store og små stein, samt mørk og lys betong i platene. For å få den gule fargen har han benyttet svovelkis, som har en messinggul farge med en metallisk glans. Han har også lagt inn metallskinner som diagonale linjer i komposisjonen. Platene ble støpt i den formen og størrelsen de har i selve utsmykningen, og relieffet er skapt ved at platene er montert slik at enkelte av platene stikker mer ut i rommet.
De to frittstående murene i Hydroparken, ved hjørnet av Bygdøy Allé og Drammensveien, er 2m x 13m og består av seks like store congloplater på hver side av murene. Den samme fremgangsmåten ble brukt på conglomurene i parken, men her har Tandberg valgt å la alle platene være like store. Murene er helt glatte og uten relieffer. Platene ble montert med ryggen mot hverandre, og alle endestykker beskyttet med smale betongplater. Murene ligger på hver side av en gangvei gjennom parken, og fungerer som en integrert del av parkens oppbygning.
I 1986 ble fikk administrasjonsbygget et tilbygg tegnet av arkitekt Per Viksjø, Erlings
Viksjøs sønn. I denne forbindelse fikk Odd Tandberg i oppdrag å dekorere mellomgangen
mellom de to byggene. Her har han laget relieffer i sandblåst naturbetong som dekker hele veggen.
Det har i ettertid blitt gjort forandringer i utsmykningen. Gulvet ble dekket til med fliser og det ble lagt rullestein langs langveggen. Begrunnelsen for tildekkingen var at det var vanskelig å holde gulvet tett, så det lekket fra bassenget. Det ble også lagt glasstak over lysgården, glassveggen ble fjernet, og uterommet ble slått sammen med vestibylen.
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens administrasjonsbygg, Oslo (1961/63)
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens (NVE) administrasjonsbygg med adresse Middelthunsgate 29, ble oppført i 1962-1964. Bygningen ble tegnet av arkitektene Frithjof Lykke-Enger og Knut Enger.
Administrasjonsbyggets hovedfasade er formet som en bue og ligger i flukt med Middelthunsgate med utsikt til Frognerparken ved Majorstuen. Elkemhuset (1946/65), tegnet av arkitekt Erling Viksjø, ligger om nærmeste nabo. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens administrasjonsbygning er oppført i lys naturbetong, glass, stål og tre. Foran bygningen er det et fallende basseng, en erstatning for Frognerbekken som ble liggende i rør under området. Inngangspartiet, bestående av repos og vindfang, fungerer også som en bro over bassenget. Trappehuset, som er åpent mot vestibylen er utformet i naturbetong. Arkitektur, interiør og kunstneriske utsmykninger er sammen med på å skape et helhetlig bilde. Tandbergs bidrag til utsmykninger to søyler og en bærende vegg på 5,5m x 8,5m i vestibylen i 1. etasje. I tillegg er det en gjennomgående rotunde eller lyssjakt, som består av en fri åpning på 4,5m i diameter og med en brystningshøyde på en meter i hver etasje fra 2. til og med 6. etasje
Veggen og søylene i 1. etasje samt rotunden er i sandblåst naturbetong. Men i motsetning til de rikt dekorerte brystningene, ble både søylene og relieffveggen i vestibylen renblåst. Veggen består av dype relieffer, mens brystningene i rotunden har grunne relieffer. De grunne relieffene er også sandblåste. Ute, langs bygningens hovedfasade mot vest har det fallende vannbassenget en utsmykning bestående av naturstein i forskjellige farger og størrelser.
Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet oppgave var å skaffe energi og ivareta vassdragene. Tandberg sier at han har vært bevisst på at utsmykningen i vestibylen skulle gi et kraftfullt uttrykk nettopp fordi den skulle symbolisere etatens funksjon, å sørge for at det ble produsert kraft. Både veggens motiv og den skulpturelle gjentagelsen av motivet i søylene har noe kraftfullt og energisk over seg. Motivet består av spisse vinkler som ligger noe over hverandre. Den største dybden på relieffene er 25cm. Motivet i rotunden fikk rikere og mer detaljerte former som en motsetning til de litt tyngre relieffene og søylene i vestibylen fordi Tandberg ønsket å skape en lettere utsmykning. Relieffene stråler nedover i lyssjakten og leder lyset ned til vestibylen. Den øverste ringen i rotunden plukker opp motivet på veggen i vestibylen.
Elkemhuset, Oslo (1964/65)
Elektrokemisk A/S hadde som et av de største selskapene i Norge på 1950-tallet en sentral stilling innen landets industri med gruve- og smelteverksvirksomhet der aluminium og ferrolegeringer, blant annet ferrosilisium, var de viktigste produktene.
Det nye administrasjonsbygg til Elektrokemisk A/S, kalt Elkemhuset (nå NHO-huset), med adresse Middelthunsgate 27, ligger på Majorstuen med utsikt til Frognerparken. Elkemhuset ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø.
Tandberg, som allerede ved flere anledninger hadde samarbeidet med arkitekt Viksjø om utsmykningsoppdrag, står her for en omfattende utsmykning av bygningen. Han har dekorert hovedvestibylen og felleskantinen i første etasje, samt 7. og 8. etasje der Elektrokemisk A/S hadde sin egen resepsjon og sine kontorer. Utsmykningen i første etasje består av en utvendige conglomur (2m x 29m) som dekker en tredjedel av bygningens fasade ut mot Middelthunsgate, og som er plassert til høyre for den sentrerte hovedinngangen. Her har Tandberg benyttet seg av congloteknikken, denne gangen i en mur som går i flukt med selve fasaden på bygget. Fasadens utsmykning fortsetter videre som en mur der bygningen ender. Inne i selve vestibylen i første etasje har Tandberg laget en vegg av conglomur på 2m x 15m. Deler av denne utsmykningen er en såkalt “rislemur”, det vil si at det på samme måte som i Norsk Hydros administrasjonsbygg renner vann nedover muren og ned i et basseng. Denne veggen skiller felleskantinen fra selve vestibylen. Inne i selve kantinen, er det to halvvegger. Den ene er i flukt med vestibylens utsmykkede vegg og i nitti graders vinkel i forhold til fasaden, mens den andre veggen er på baksiden av fasadens mur og følger denne ut i hagen som ligger i tilknytning til kantinen. Skillet mellom kantine og hage består av en glassvegg. De øvrige utsmykningene, som vi finner i 1., 7. og 8. etasje, er i metallbetong. I 1. etasje er hele den indre langveggen dekket av utsmykning. Heishusets frontvegger i 7. og 8. etasje er også dekorert . Utsmykningen i 7. etasje er på 2,3m x 22 m, mens den i 8. Etasje er på 2,4m x 30m og går rundt heishuset. Tandberg skulle stå for monteringen og sandblåsingen.
I 1967 ble det vurdert å plassere en skulptur i aluminium og ferrosilisium på plassen ut mot Middelthunsgate. Skulpturen som skulle vært ca. 10m høy var ment å skulle rotere. Kostnadene i forbindelse med konstruksjonen av modellen ble av en slik art at oppdragsgiver var redd skulpturen skulle bli for kostbar. Det ble derfor ikke noe oppdraget for Tandberg. Mange år senere, i forbindelse med en større renovering av bygningen (nå NMH) fikk Tandberg imidlertid anledning til å lage tre skulpturer som sto ferdig våren 2009. Skulpturene ble et bindeledd mellom den gamle og nye tiden.
I motsetning til naturbetongen som ble støpt på stedet og congloplatene som var relativt robuste, var metallbetongplatene tynne og lett å slå i stykker. Tandberg ønsket derfor å støpe flere plater enn det som strengt tatt var nødvendig for selve utsmykningen, Han tok selv initiativet til å lage flere plater som reserve hvis noe skulle bli skadet, mot oppdragsgivers ønske. Noen av disse platene ble brukt under renoveringen av Elkemhuset 40 år etterpå. Det var da behov for ekstra plater for å få utført restaureringen av utsmykningen i 2007/08. Uten disse platene ville restaureringen vært svært vanskelig.
Kortedala Vårfrukyrka, Gøteborg (1969/72)
Kortedala Vårfrukyrka (1972) ble utført i naturbetong, med interiør og eksteriør av rødgrå singel og med henholdsvis hvit og grå betong. Tandbergs utsmykning besto av en korvegg i sandblåst naturbetong og et krusifiks i smijern. Korveggen hadde et kors- og lysmotiv dannet ved hjelp av relieffer. Motivet fylte hele alterveggen, og utsmykningen var formet som et kors med stråler som fylte hele veggen. I øverste delen av korets midte var det en sirkel. Korset var formet ved hjelp av relieffer der enkelte stråler er sandblåst. Sirkelen var sandblåst i forskjellige dybder, og deler av den hadde samme dybde som selve bakgrunnen. Bakgrunn for korset var renblåst naturbetong. Det var festet et krusifiks rett under sirkelen i korsets midte, og sirkelen fremsto som en glorie rett over krusifikset.
I 2008 ble Kortedala Vårfrukyrka solgt til Serbisk ortodoks kirke i Gøteborg. Kirken ble i den forbindelse pusset opp og endret. Tandbergs naturbetongutsmykning, som han regner som et av sine viktige verker, ble dekket til og malt med ikoner. Det 3,5 meter høye krusifikset er tatt ned og befinner seg i dag i Tandbergs eie.
Vårfrukyrkan er for øvrig ikke den eneste kirken Tandberg har dekorert. I 1964 sto Nordseter Fjellkirke, Lillehammer, ferdig. Den er tegnet av Erling Viksjø, og Tandberg har dekorert bl.a. alterveggen som er i metallbetong.
Kulturhuset, Borås (1973)
Kulturhuset i Borås ble innviet 10. desember 1975. Tandberg, som da allerede hadde laget en utsmykning i Borås Domsagas Tinghus (1963/64) samt skulpturen Treklang (1963/64) til Stadsdelen Norrbygärde, Borås, begge i sandblåst naturbetong, fikk i oppdrag å dekorere en vegg i biblioteket.
Utsmykningen dekker veggen langs trappen som går fra utlånshallen til administrasjonsplanet i biblioteket. Den omfatter hele arealet fra nederste del av trappen og opp til taket, så høyden på utsmykningen er 5,7m nederst i trappen og 2,5m øverst. Bredden på utsmykningen er 7,9m. Utsmykningen er i sandblåst naturbetong, med dype relieffer. Det er brukt både hvit og sort betongen, og der betongen er sandblåst er det gråtoner. Veggflaten er brutt ved liggende og utstående relieffer. De liggende relieffene er delvis frigjort fra selve veggen. De utstående relieffene virker som punkter i overflaten. Avslutningen ned mot trappetrinnene er en ren sandblåst flate uten motiver.
Utsmykningen i Kulturhuset i Borås har et mer organisk kunstnerisk uttrykk enn de tidligere utsmykningene til Tandberg. I tillegg har han benyttet fargekontraster, samt enkelte innslag av brostein. Det organiske preget skapes ved hjelp av de horisontale relieffene, samt relieffene som har mer punktpreg. Det skapes et detaljrikt motiv der hvite feltene skyves framover i planet, mens de mørke trekkes tilbake. Utsmykningen har også former som til dels er løsrevet fra selve veggen, enda et skritt på vei mot skulpturens tredimensjonalitet. Dette er noe som skaper et lettere uttrykk enn det man vanligvis assosierer med Tandbergs utsmykninger i betong. Motiv og farger gir virkninger som kan minne om metallbetongutsmykningene i Elkemhuset, men i Kulturhuset har han variert fargen på selve betongen. Ved å sandblåse har han fått de grå valørene fram. Denne type relieffer finner vi ikke i noen av hans tidligere utsmykninger,
Utviklingen av Tandbergs kunstnerisk formuttrykk og bruk av betong i skulpturer
Etter å ha brukt sandblåseutstyret som et middel til å skape utsmykninger med et todimensjonalt uttrykk både i Regjeringsbygget og i Gjøvik Sparebank (1958), var Tandberg allerede under arbeidet med Stavanger Sparekasse i 1960, i gang med å lage sine første relieffer i naturbetong. Fortløpende fulgte Jernbanetorget T-banestasjon (1962-65) og Borås Domsagas Tinghus (1963-64), begge med sandblåste naturbetongrelieffer. Han beveget seg fra den sandblåste veggen, som kan sammenlignes med maleriets flate, til relieffer med forskjellig dybde samt frittstående skulpturer. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen er kanskje det beste eksempelet på naturbetongen plastiske muligheter. Her har utsmykningene en stigende grad av tredimensjonalitet, fra de relativt grunne sandblåste relieffene i lyssjakten, via dypere relieffer i vestibyleveggen, til de to søylene som står som skulpturer ved hovedinngangen. Dette var en erfaring han benyttet videre i sine skulpturer.
Tidlig på 60-tallet laget Tandberg sine første frittstående skulpturer i naturbetong. I 1964 lagde Tandberg sin første frittstående skulptur Treklang i naturbetong til en nyetablert park i bydelen Norrbygärde i Borås.
De første skulpturene Tandberg laget i naturbetong var støpt som plater, som så ble montert sammen. Skulpturer i naturbetong er senere også laget til Akers Sykepleieskole i Trondheimsveien i Oslo, Universitetet i Bergen (1972) Rislefontenen, og Den norske Creditbank, Jernbaneveien i Ski. Etter som han fikk erfaring med støping av skulpturer gikk han over til å benytte en del runde former, gjerne kombinert med dype relieffer støpt inn i selve skulpturen, som de to kuleformede skulpturene Jord (1975), som ble stilt ut i Skulpturbiennalen i Antwerpen i Belgia i 1977. Forskalingen her ble laget i glassfiber og isopor.
Tandberg kombinerte også etter hvert naturbetongen med andre materialer som “la dalle-glass” (Vinmonopolets administrasjonsbygg, 1965) og brostein (Kulturhuset i Borås, 1971/73) som ble støpt inn i naturbetongen, og fikk på denne måten flere virkemidler. I utsmykningen på Vinmonopolets administrasjonsbygning støpte han inn la dalle-glasset på høykant. Han benyttet også forskjellig former, fra det geometriske til det mer organiske.
UTSTILLINGER OG UTSMYKNINGER
Listen er ikke komplett og det kan forekomme feil.
Desember 2007, mottok Odd Tandberg Ridder av 1. klasse av St Olavs orden
Offentlige utsmykning (dato for ferdigstillelse)
1950 Oslo sentrum. Byjubileet – Maleri på flerarmede flaggstenger og innfartsveier
1957/58 Regjeringsbygget, Høyblokka, Akersgata 42, Oslo. Fire veggdekorasjoner i trappeavsatser i sandblåst naturbetong
1958 Gjøvik sparebank, Gjøvik. Sandblåst naturbetong, Relieff på vegg
1959 Fellesbygget NLH, Nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Akryl på mur i trappehall
1959 Sandvika kino, Bærum. Design til sceneteppe 1960 Stavanger Sparekasse, Nå Sparebank 1, Domkirkeplassen 1, Stavanger. Relieff i naturbetong
1961 M/S «Kong Olav V», Salongen, Hurtigruteskip. Kobberrelieff
1960/63 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. To frittstående conglomurer, Lysgård i conglomur og vann
1964 Lillehammer kino, Lillehammer. Vestibylevegg, conglomur
1964 Nordseter fjellkirke, ved Lillehammer. Korvegg, alter, prekestol, døpefont, metall i betong, tre
1964 Borås Domsagas Tinghus, Borås, Relieff i sandblåst naturbetong
1964 Norrbygärde, Borås, Skulptur i sandblåst naturbetong. «Treklang»
1962/65 Jernbanetorget T-banestasjonen, Oslo, Relieff i sandblåst naturbetong
1965 Norges vassdragsvesen, Administrasjonsbygg, Middethunsgate 29, Oslo. Relieff i sandblåst naturbetong
1965 Vinmonopolet Administrasjonsbygg, Nå Arcusgruppen, Haslevangen 16, Oslo. Relieff i naturbetong og glass 1965 Elkem Administrasjonsbygg, Nå NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. Vegger i ferrosilisium og betong, Conglomurer
1966 Sandefjord post- og telehus, Sandefjord. Inngansparti, relieff i naturbetong
1966 Standard telefon og kabelfabrikk, Administrasjonsbygg, Nå Quality Hotel 33, Østre Aker vei 33, Oslo. To relieff i naturbetong, en conglomur
1968 Brage-Fram, Nå Storebrand, Haakon VII gt. 10, Oslo. Relieff, hvit betong
1969 Svømmehall, Stavanger. Relieff i naturbetong
1969/70 Raufoss ammunisjonsfabrikk, Raufoss. Skulptur i aluminium, natureloksert
1970 Aker sykepleierskole, Trondheimsveien 235, Oslo. Skulptur i naturbetong
1972 Universitetet i Bergen. Skulptur/ rislefontene i sandblåst naturbetong 1
972 Terje Rypdals opera «Orpheus og Evridike». Dekorasjoner, scenografi, diverse materialer
1972 Kortedala Vårfrukyrkan, Gøteborg, Korvegg, relieff i naturbetong, krusifiks i smijern
1972 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Skulptur i malt stål
1973 Nordseter skole, Ekebergveien 200, Oslo. Skulptur i eloksert aluminium
1973 Borås Kulturhus, bibliotek, Borås. Relieff i sandblåst naturbetong
1973 Borås Konstmuseum, meditasjonsrom, Borås. Kinetikk
1974 Søndre Land Ungdomskole, svømmehall, Hov i Søndre Land. Relieff i naturbetong
1975 Henie Onstad Kunstsenter, Skulptur i malt stål
1976 Den norske Creditbank, Jernbaneveien 4, Ski. Skulptur i naturbetong
1979 Privatbolig for Kjell Andenæs, Bærum. Vegg og dør i metallrelieff
1980 Fagernes Rådhus, Fagernes. Relieff i naturbetong
1980 Ullevål sykehus, Laboratoriebygget (patologen), Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger, takdekorasjon i kantine, rustfritt og malt stål
1981 Studentersamfunnet, NLH, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Maleri på lerret
1982 Statens kontorbygg, Fredrik Selmers vei, Helsfyr, Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger i korridorer 1
983 Den norske industribank, Nå Innovasjon Norge, Akersgata 13, Oslo. Stål, akryl og lys på vegg
1983 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Serigrafi på akryl (vindu).
1983 Parkeringshus, Chr. Kroghs gt. 1-11, Oslo. Skulptur i malt stål
1983 «Royal Viking Sea», Cruisebåt, Relieffer i spisesal, kobber og rustfritt stål
1984 Fagernes Telebygg, Fagernes. Skulptur i rustet stål
1985 Ås rådhus, Skoleveien 1, Ås. Skulptur/ fontene i kobber og stål, «Livskraft»
1985 Fylkessjukeheimen, Tronvik, Sogn og Fjordane. Relieff i malt stål
1986 Hässelby slott, Stockholm, Inngangsdør i messing og rustfritt stål
1986 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. sandblåst naturbetong
1987 Stortinget T-banestasjon, Oslo. Akryl på vegg Ca
1988 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Krusifiks i tre, serigrafi på akryl
1988 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Bevegelig skulptur og fontener i basseng, polert rustfritt stål
1992 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Skulptur i rustfritt stål
1999 Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo. Serigrafi på glassvindu
2002 Seiersten Ungdomskole, Belsjøveien 1, Drøbak. Serigrafi på glassvindu
2003 Solgården, Villajoyosa, Spania. Seks malerier på lerret i festsalen Casa Wenche
2004 Bibliotek, Stange. Serigrafi på glassvindu 2004 Kulturhuset, Vangstunet, Vang. Skulptur/ fontene i rustfritt stål
2004 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Maleri på lerret
2009 NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. To skulpturer med lys i akryl, en skulptur i rustfritt stål
2010 Moer Sykehjem, Tunveien 2, Ås. Skulptur i polert stål.
Utstillinger
Separatutstillinger
1950 Galleri Per, Oslo
1958 De Unga, Stockholm, Sverige
1962 Permanenten, Oslo
1963 Drammen kunstforening, Drammen
1964 Galleri HH, Lillehammer
1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige
1967 Permanenten, Oslo
1975 Galleri F15, Moss
1979 Ålesund kunstforening, Ålesund
1981 Kunstnerforbundet, Oslo
1983 Kunstnerforbundet, Oslo
1984 Oslo Kunstforening, Oslo
1986 Ålesund Kunstforening, Ålesund
1986 The Barbican Centre, London, England
1988 Galleri Sølvberget, Stavanger
1988 Gallery Rodrigues Le May, Ottawa, Canada
1989 Casa de la Cultura, Villajoyosa, Spania
1992 Vaal Galleri, Tallin, Estland
1994 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
1994 Bærum kunstforening, Sandvika, Bærum
1994 Ås Kunstforening, Ås
1993 Casa de Cultura, Alfaz del Pi, Spania
2004 Ski Kunstforening, Ski
2004 Galleri BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Oslo
2004 Eget galleri, Rådhusplassen, Ås
2004 Vangsmjøsa bibliotek, Vangsmjøsa
2004 Stange kulturhus
2005 Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo
2009 Galleri Tjuvstart, Tjuvholmen, Oslo
2011 Eget galleri, Rådhusplassen, Ås
2013 "Arbeider gjennom 70 år", DesignHub*Norway, Drøbak
2014 Jubileumsutstilling, Galleri D6 / Ås Kunstforening, Ås.
2014 «Viten skaper kunst, kunst skaper viten», Vitenparken NMBU, Kinetikkutstilling/bevegelig og optisk kunst
Biennaler og gruppeutstillinger
1945 Statens Høstutstilling, Oslo, «Pike med Fløyte»
1947 Statens Høstutstilling, Oslo
1949 Bergen kunstforening, Bergen
1950 Statens Høstutstilling, Oslo
1950 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo
1950 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige
1951 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige
1954 Statens Høstutstilling, Oslo
1954 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo
1955 «Non-Figurativt», Kunstnerforbundet, Oslo
1955 «Missao Internacional de Arte», Povoa de Varzim, Portugal
1957 Galleri K.B. (Kaare Berntsen), Oslo
1957 Statens Høstutstilling, Oslo
1958 Statens høstutstilling, Oslo
1958 Oslo Kunstforening, Oslo
1959 Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo
1959 «Unga Normänn», Konstmuseum, Gøteborg, Sverige
1959 Konsthallen, Lund
1959 «De ti», Kunstnernes hus, Oslo
1960 Statens Høstutstilling, Oslo
1961 The Corcoran Gallery of Art, Washington, USA
1962 Museum of Modern Art, New York, USA
1963 Statens høstutstilling, Oslo
1963 Nordisk kunst 1953-1963. Helsinki Ateneum, Helsingfors, Finnland
1964 Statens høstutstilling, Oslo
1964 «Konst i betong», Moderna Museet, Stockholm, Sverige
1965 Kunstbiennale, Sao Paulo, Brasil
1965 «Kunst i betong», Kunstnernes hus, Oslo og Louisiana, Humlebæk, Danmark
1966 Galleri F15, Moss
1967 Statens Høstutstilling, Oslo
1968 Nordisk utstilling, Hässelby slott, Stockholm, Sverige
1969 Generasjonsutstilling II, Galleri F15, Moss
1969 «Lys og bevegelse», Kunstnernes hus, Oslo og Bella Centret, København, Danmark
1969 Amos Anderson Konstmuseum, Helsinki, Finnland
1969 Arkivmuseet, Lund, Sverige
1969 Samnordisk utstilling, Nordisk kunstforbund, Charlotteenborg, København, Danmark
1970 Bellahøj, København, Danmark
1970 «Visuelt 1970», Oslo
1970 «Dette betyr noe i Norge», Galleri F15, Moss
1970 Festspillutstillingen, Bergen Billedgalleri, Bergen
1971 «36 norske kunstnere», Galleri F15, Moss
1972 «Visuelt 1972» Blomqvist, Oslo
1972 Skulpturfestival, Konstsalongen Samlaren, Stockholm, Sverige
1973 Skulpturfestival, Stockholm, Sverige
1974 Statens Høstutstilling, Kunstnernes hus, Oslo, Bergen Kunstforening, Bergen, Invitert.
1974 «Visuelt 1974», Kunstnernes hus, Oslo
1979 «15° Biennale de sculpture», Skulpturbiennale, Middelheim, Antwerpen, Belgia
1981 «Plast i kunst», Kunstnernes hus, Oslo
1982 «50-årene- et gjennombrudd», Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
1982 «14 Malere», Kunstnernes hus, Oslo
1984 Grafikkbiennale, Fredrikstad
1985 «Maubeuge sculpt 85», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1986 Nordisk kultursenter, Hässelby slott, Stockholm, Sverige
1986 Nordisk kulturuke, Ski Rådhus, Ski
1986 Grafikkbiennale, Fredrikstad. Gullmedalje
1987 Grafikkbiennale, Ljubljana, Slovenia,
1987 «Graphica Atlantica», Reykjavik, Island
1987 «Maubeuge sculpt 87», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1987 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria
1987 “Sommarutstilling i Seljord”, Seljord kunstforening, Seljord
1988 “Konkret i Norden 1907- 1960”, vandreutstilling i Norden (alle nordiske land), Amos Anderson kunstmuseum, Helsinki, Finland, Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum, Kunsthallen Brandts Klædefabrik, Odense, Danmark…
1989 «Maubeuge sculpt 89», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike
1989 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria
1989 Grafikkbiennale, Fredrikstad
1990 «Nordisk 60-tal», vandreutstilling i Norden
1990 «Intergrafic», Grafikkutstilling, Berlin, Tyskland
1990 «Premio Internazionale», Grafikkutstilling, Biella, Italia
1991 «Paris – Oslo 1945 - 65», Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum
1991 «European dialoges in Bochum», Museum Bochum, Bochum, Tyskland
1991 «Tandberg og Tandberg», Ås kunstforening, Ås
1992, Galleri Bærums verk, Bærum
1993, Grafikkbiennale, Maastricht, Nederland
1994 International Print Triennial, Kracow, Polen
1996 «Eikaas med venner», Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn
1996 Husgalleriet Casa Blanca, Spania
1997 «Sammen igjen. Felleskap og individualister», Galleri Ås, Ås
1997 Galleri Siverts, Bergen
1998 «Fokus 1950», Museet for Samtidskunst, Oslo
1999 Kaare Berntsen kunst og antikviteter, Oslo
2000 Galleri Siverts, Bergen
2000 Stavanger Kunstforening, Stavanger
2001 «Skulptur i Follo», Varmbadet, Drøbak
2002 «Dødsgjengen», Eikaasgalleriet, Førde
2002 Galleri Siverts, Bergen
2002 «Konkret. Nonfigurativ kunst i Norge 1920 - 2000» Vandreutstilling. Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim og Bergen Kunstmuseum, Bergen
2007 «Grafikk – julen 2007», Kunstnerforbundet, Oslo
2010 «Surrealisme i norsk kunst», Stenersenmuseet, «Komposisjon 1949»
2014 «Brytninger», Galleri Albin Upp, Oslo. Arrangert av Marius Hauge.
2014 «Rom for abstraksjon». Impulser i norsk kunst 1957–75, Nasjonalgalleriet, Oslo
