DOK: 1 – Arne Ingvaldsen, Erlend Leirdal, True Solvang Vevatne

27.11.2013 - 15.01.2014
Carl Berner T-banestasjon
«DOK: 1» er første utgave av Billedhoggerforeningens nye formidlings-prosjekt i fire store utstillingsmontre på Carl Berner T-banestasjon.

Prosjektet dreier seg rundt den kunstneriske arbeidsprosessen og hvordan denne kan presenteres. Målet er å utforske formatene «monterutstilling», «kunstnerpresentasjon» og «dokumentasjon av arbeidsprosess» over flere år, i et prosjekt som etter hvert vil inkludere et stort antall kunstnere. Hver av utstillingene vil vare i fire måneder med tre kunstnere hver gang.

De tre kunstnerne i «DOK: 1» representerer tre forskjellige generasjoner og tre forskjellige kunsttradisjoner og uttrykk innenfor tredimensjonal kunst.

Arne Ingvaldsen er arkitekt og billedkunstner. De siste årene har han blant annet arbeidet med en serie enkle og monumentale konstruksjoner med utgangspunkt i og i dialog med de forskjellige utstillingsstedene der de produseres. På «DOK: 1» presenterer han to av sine siste produksjoner: En installasjon i Galleri LIAlab i Bogotá, Colombia i mars 2013 og skulpturen Skaterspace utenfor Idda Arena ishall i Kristiansand, som ble avduket i høst.
arneingvaldsen.no/
Erlend Leirdal har siden begynnelsen av 1990-tallet markert seg som en av landets mest framtredende treskulptører. Selv om han nesten utelukkende arbeider med tre, er det stor spennvidde i arbeidene hans, fra det sanselige til det konseptuelle, og han kombinerer gjerne readymade-elementer med det håndlagde. Leirdal står bak en lang rekke utsmykninger. På «DOK: 1» viser han et prosjekt med utgangspunkt i en forvridd sølvgrå død einer.
erlendleirdal.com/

True Solvang Vevatne gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 2007, men har allerede en bred utstillingspraksis bak seg. I år deltar hun blant annet på Norsk skulpturbiennale og mønstringen «It’s a girl» på Akershus Kunstsenter. Solvang Vevatne arbeider med skulptur og installasjon ofte knyttet til minne og historie. På «DOK: 1» presenterer hun oppstarten på et prosjekt med utgangspunkt i etterlatenskaper etter bygdeoriginalen Erling Solvang i Målselv.
truesolvang.com/

Presentasjonen inneholder intervjuer med de tre kunstnerne av kunstkritiker og skribent Arve Rød.

www.facebook.com/events/217557258410643/

Gisle Harr – The return of Action Man, scener fra et lokalmiljø

Prosjektrom Carl Berner
22.11.2013 - 05.01.2014
I Gisle Harrs «The return of Action Man – Scener fra et lokalmiljø» har dukkeindustriens retrohelt søkt tilflukt i et feildimensjonert hverdagsscenario av menneskefigurer og objekter. Hviler vår helts beskyttende ånd fortsatt over nabolaget når guttene som engang lekte med den forlengst er blitt til menn?

Utstillingen består av en installasjon med portrettskulpturer og gjenkjennelige hverdagsobjekter i ulike strørrelsesforhold. Sentralt i utstillingen er en Action Man-dukke i menneskestørrelse. Dukken inngår i en større installasjon, et slags modellunivers fra gutterommet, der personer og objekter fra kunstnerens liv og hverdag iscenesettes og møtes.

Den klassiske Action Man-dukken var en populær gutte-leke fra 70 tallet med tydelig maskuline og militære helte-preferanser. Harr og hans lekekamerat skapte dem om til sine egne karakterer i alt fra animasjonsfilmer til rollelek. De ga dem navn og personlighet. En av de
gamle dukkene er forsvunnet, men den andre ble funnet igjen på bestevennens loft. Med utgangspunkt i denne prototypen vises kunstnerens nye og bearbeidete varianter som alle har individuelle trekk og kanskje har dratt litt på årene. Bestevennene har blitt forvandlet til dukker, mens Action Man har vokst seg stor. Hvordan takle den nye virkeligheten?

Gisle Harr er kjent for sine skulpturer, portretter og iscenesatte tablåer i blandet teknikk, gjerne med hverdagslige motiver og selvbiografiske, populærkulturelle eller historiske referanser. Han har hatt en rekke utstillinger, blant annet ved Galleri F15, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Riksutstillinger, Høstustillingen, Skulpturbiennalen, Museet KUBE og Kunstnerforbundet. Gisle Harr har vært styreleder i Norsk billedhoggerforening siden 2011, og er representert ved Norvoll skole -og autismesenter, Grevle alders- og sykehjem, Oslo Kommune, Statoil, DNB Nor,Vestfossen Kunstlaboratorium og Oslo Bymuseum.

LUPUS AURIBUS TENEO – YOUNG CUM PUMPERS

01.11 - 03.11.2013
Billedhoggerhuset, Hekkveien 5
Prosjektskolen er landets eneste kunstskole med fokus på tredimensjonal kunst. Skolen fungerer blant annet som en forskole til høyere kunstutdanning, der den er ledende på landsbasis. Fra og med i år er skolen blitt toårig, og Billedhoggerforeningen har invitert hele andreårskullet til en helgeutstilling i Hekkveien.

LUPUS AURIBUS TENEO – YOUNG CUM PUMPERS

Sigrid Voll Bøyum / Jan Eric Skevik / Anne Mari Mork Sletta / Caroline Løvhaug Harrison / Sunniva Breivik Innstrand / Adrian Hitalgo / Roger Robberstad / Marie Skibenes Botilsrud / Maria Wang Kvalheim / Sunniva Nilssen / Cathrine Constanse Gjelsnes / Simen Halvorsen Tyse / Kristin Hovde / Andreas Amble / Johannes Stockhaus Hektoen / Ola Braaland / Sebastian Slaatten / Eyvind Solli Andreassen / Morten Magnus / Markus Sundberg / Lucie Kåss
Some girl told us that lupus auribus teneo means holding a wolf by the ears, or respectively; a wolf doesn’t bite another wolf. Another guy told us that it actually means; I have a book in my hand. But the true origin of the phrase in antiquity is in modern terms best translated to young cum pumpers. It’s relatable.

The exhibition is organized by Norsk Billedhuggerforening in conjunction with Prosjektskolen AS. As the only school in Norway focusing on three-dimensional art the cooperation with Billedhuggerforeningen seemed natural as an extension of the students praxis, and as a way of showcasing new work.



www.facebook.com/events/529307333830726/

Marit Roland og Joakim Blattmann Moldestad – Wumm- und Twernsee

23.08 - 29.09.2013
Prosjektrom Carl Berner
Wumm- und Twernsee
«Wumm- und Twernsee» tar utgangspunkt i en serie lysbilder som kunstnerne fant på et loppemarked i Tyskland for et par år siden. Bildene viser et eldre par på diverse fotturer i tysk natur, sannsynligvis en gang på 1980-tallet. Tittelen på utstillingen stammer fra et skilt som opptrer på et av lysbildene, og er navnet på to sjøer i naturreservatet Wumm- und Twernsee nordøst i Tyskland. De stillferdige bildene, blottet for spektakulære utsikter eller effekter forteller en lavmælt historie om nærhet til naturen og til hverandre.
Om kunstnerne
Marit Roland (f.1981, Kristiansand) og Joakim Blattmann Moldestad (f.1978, Drammen) har begge sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim hvor de ble uteksaminert våren 2012.

Marit Roland har de siste årene arbeidet med en serie skulpturelle tegninger kalt Paper Drawings, der hun tar i bruk store flak og ruller med papir i skulpturelle objekter og installasjoner. Roland har hatt separatutstillinger ved Kristiansand Kunsthall, Tromsø Kunstforening og Galleri Maria Veie i Skogn, og i høst er hun aktuell på blant annet Norsk Skulpturbiennale og Sørlandsutstillingen i Spriten Kunsthall i Skien. Vinteren 2012 vant hun Sørlandets Kunstmuseum og Sparebanken Pluss sin kunstnerpris. Marit Roland er tilknyttet Galleri Maria Veie.
http://www.maritroland.no

Joakim Blattmann Moldestad arbeider blant annet med lydinstallasjoner, video og konsert / lydperformance. Mye av arbeidet hans er basert på diverse field recordings. Blattmann Moldestad har spilt på Meta.Morf Biennialen to ganger og har blant annet stilt ut i Trondheim kunstforening. Siste soloprosjekt var lydinstallasjonen Et Stykke for Lys og Piano til Hilmarfestivalen i Steinkjer Rådhus.
http://jblattmann.com

Knock Knock 2013

28.06 - 11.07.2013
Billedhoggerhuset og Billedhoggerparken
Prosjektrom Carl Berner
Tøyen torg, Økernveien 11-13,
Tøyen T-banestasjon
Deichmanske bibliotek avdeling Gamle Oslo
Knock Knock er Skulpturarena Öst og Norsk Billedhoggerforenings årlige utstilling med
nyutdannede kunstnere fra kunsthøgskolene i Oslo, Bergen og Trondheim. Årets utstilling
finner sted på 7 forskjellige steder på Hasle og Carl Berner.

Kunstnere:
Hilde Bruvold / Ingrid Eikhaugen / Simen Engen Larsen / Johannes Engelsen Espedal / Stein Fjelldal
Elin Igland / Veronica Rebecca Johansen / Kerstin Juhlin Susi Law / Katarina Marthinsen
Monika Morck Hauge / Mirjam Raen Thomassen / Ane Vik Eines / Annicken Thrane-Steen
Marit Tunstveit Dyre / Kiyoshi  Yamamoto

www.facebook.com/events/481224468629298/

Anna Widén – först kom ljudet

15.05 - 16.06.2013
Prosjektrom Carl Berner
        Till detta verket hade jag lust att skriva en politisk text. En text som kunde slå hål på vår snäva tidsålder. En text som fick läsaren att reflektera bakåt, i ett enormt tidsperspektiv. En text som beskrev de stora, men sårbara sammanhangen.
        Jag kunde skriva: «Här står du. Mer än 4000 miljoner år efter att jordskorpan började bildas. Superkontinenter formades med hundratals miljoner års mellanrum, delade sig och förenade sig på nytt. Landmassor som blivit till den geografi som du kallar världen.»
        Eller: «Här står du. 500 miljoner år efter att grönt liv började växa på landjorden.»
        «Här står du. En miljon år efter att din urmoder föddes.»
        «Här står du. I dag. Du tänker att du kanske blir nittio år.»
        Jag kunde också skriva: «Hur kan vi leva som om vi ingenting visste, vi som fått tidernas mest avancerade hjärna. Vad är det som gör att vi går framtiden i möte med en dumhet så obegripligt stor? Vad får en liten människa till att tro att hon i sin korta livstid kan hämta ut och förtära hundratals miljoner år av jordens lagrade kraft, utan att det har någon större betydelse? Varför har vi blivit så naiva?»
        Jag skriver: Det kanske är tid vi inte förstår. Vi vet, men vi fattar det inte.

                                                                                            Anna Widén, 2013
Anna Widéns arbeider tar ofte utgangspunkt i skogen, både som idé og landskap, og som et rom å arbeide i og samle materialer fra. Hun har brukt trær og diverse overskudd fra skogsbruk til skulptur og i installasjon, og som motiv i tegning og fotografi. Med blikk på naturens vekstvillkår og menneskets ressursbruk har hun vist sitt arbeid i Norge, Sverige, Finland og Polen – som alle er skogrike områder.

Utstillingen er gjennomført i samarbeid med lysdesigner Ruth Marie Bottheim. Widén og Bottheim har tidligere samarbeidet om scenografi og lys i Øyvind Jørgensens danseforestillinger «Don Quijote» på Black Box Teater i 2005 og «Eventyrdans» på Riksteateret i 2010.

www.annawiden.no

Jan Skomakerstuen / Per Bogstad Gulliksen – NEPöTISME

05.04 - 28.04.2013
Prosjektrom Carl Berner
NEPöTISME er en skulpturell situasjon og hendelse i Prosjektrom Carl Berner som utforsker favorisering. Det fokuseres på en form for favorisering der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe fordeler for familie, venner og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støttespillere. En frostet stripe er et hinder for innsyn til den skulpturelle situasjonen. For å få innsyn til denne situasjonen fullt ut må man enten bøye seg for hindringen eller komme seg høyere enn den. Et konstruert ord er utfrest i stripen som skaper hindringen.

Det konstruerte ordet NEPöTISME inviterer eller lokker til å se den obstruererte situasjonen gjennom innsynet utfresingen tilbyr. For å få en klar synsoppfattelse av den skulpturelle hendelsen må man svært tett på hinderet. NEPöTISME er et prosjekt som søker å problematisere begrepet nepotisme ved i hovedsak bruk av ready-made objekter samt en kinetisk skulptur, ambulerende gjengitt av et menneske. Ett objekt i prosjektet er bl.a Eames Lobby Chair – gjenkjennelig fra Bobby Fischers begivenhetsrike VM tittelkamp (1972) i strategispillet sjakk. Stolen brukes også i tv-programmet «Skavlan». Et annet objekt er Stressless Orginal – stolen er gjenkjennelig fra norske arbeiderhjem eller fra dagens retrokulturelle identitet. Spørsmålet om hva eller hvem man kan stole på synes uunngåelig som utstillingens tema.
Jan Skomakerstuen (f.1966) er utdannet ved Statens Kunstakademi, Oslo 1993 -98. Han er virksom som billedkunstner innen ulike felt som bl.a skulptur, installasjon, grafikk, scenografioppgaver og lysdesign. Lysdesign bl.a på Siste Sang, What A Glorious Day, Amazonas for Grusomhetens Teater. Underviser som høyskolelektor ved KHIO, avd. Kunstakademiet. Utstillingsvirksomhet i utvalg: Detox Riksutstillinger 1999-01, Høstutstillingen 1995, 2006, 2007, 2008, Frontside Disaster Youngstorget / Billedhuggerforeningen 2009, Collaborisme Vestfold Kunstmuseum Haugar / Kunst på vandring 2011, Sisyfos Minigolfklubb Skånes Kunstforening, Malmø 2011.

Per Bogstad Gulliksen (f.1968) er utdannet skuespiller ved The Arts Educational Drama School, London, UK 1992-95 og har BA i Kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø 2008 og BA Estetiske studier ved Universitetet i Oslo 2013. Han har bl.a jobbet som skuespiller i «Livets røtter»/Nordland Teater, «En Storm»/Nordic Black Theatre, «Sinbads Siste Reise»/Det Åpne Teater, «Gjøglernes Aladdin»/Den Nationale Scene, «Passage»/Stamsund Int. Teaterfestival / Festspillene i Nord Norge, «Messels Memorandum»/Claire de Wangen, «Sound Of Science»/Transiteatret / Dramatikkens Hus, «Amazonas»/Grusomhetens Teater, «Fatzer»/Transiteatret-Bergen / Nationaltheatret, «The End of the World»/Black Box Teater Oslo.

Anne Karin Jortveit – Curtain call

22.02 - 24.02.2013
Prosjektrom Carl Berner
«Curtain call» er et stedsspesifikt arbeid for Prosjektrom Carl Berner. Det visuelle og materielle hekleuttrykket er tydelig og grovskåret. 
Tanken er at man kan ta inn arbeidet i forbifarten, på et sted hvor de fleste er på vei til noe annet.

Alle fargene som opptrer i arbeidet bidrar i kulturelle, sosiale og politiske sammenhenger i ulike deler av verden. Fargene er imidlertid ikke korrekte,
fordi materialene kunstneren har anvendt er fra gjenbrukstekstiler. Her finner man referanser til blant annet «gjør-det-selv»- uttrykk, abstrakte grunnstrukturer og symboler, folkekunst og ornamentikk.
 Tekstilprosjektets materialer, samt assosierende og antydende innfallsvinkler, legger til rette for en åpen refleksjon knyttet til verdier, hverdag, liv og historie. En rekke og til dels uensartete aspekter får opptre side om side, uten at de nødvendigvis faller
 på plass.

Rasmus Brinch – Trans/Struktur

11.01 - 10.02.2013
Prosjektrom Carl Berner
Rasmus Brinch utforsker det visuelle via digitale verktøy. Hans arbeider nyttegjør seg mulighetene disse gir i prosessen mot et analogt/etterrettelig uttrykk.
Arbeidet som vises er laget spesifikt for Prosjektrom Carl Berner, og tar utgangspunkt i stedets arkitektur, funksjon og vesen. Installasjonen består av seks projeksjoner hvor digitale, grafiske elementer er bearbeidet til å danne abstrakte, animerte sener/formasjoner/bilder.

Rasmus Brinch bor og jobber i Bergen.